I Norge har det aldri før vært registrert så mye pukkellaks som i år. Enkelte aktører har kjøpt flere tonn pukkellaks. Denne selger de blant annet som filet og røykelaks.
Sjølaksefisker Sigvart Pedersen fra Finnmark er en av flere som har fisket og solgt pukkellaksen han har fått.
– Hadde man ikke fått salg på den, hadde man ikke gjort noe med den. Laksefiskere tar vare på det de får betalt for, for å si det enkelt, sier Pedersen.
30 til 50 kroner kiloet
– Hvor mye får man for en pukkellaks?
– Stillehavslaks. Vi sier stillehavslaks. Det høres bedre ut, sier Pedersen og humrer.
– Prisen har vel ligget på en 30 til 50 kroner kiloet. Det er jeg godt fornøyd med, spesielt siden den ikke akkurat har et godt rykte. Annen laks har gått for en 230 kroner kiloet.
– Pukkellaksen er uten tvil kommet for å bli
Fiskeren har fisket med krok og not og kan fortelle at det er minst like mye arbeid å dra i land en pukkellaks på krok som en atlanterhavslaks, selv om pukkellaksen ofte er mye mindre.
– Det er mer arbeid med pukkellaksen. Den går seg gjerne fast, men litt ekstra arbeid følger med når man får betalt.
– Har du fått mye laks?
– Jeg har fått litt, og det er nok av fisk. Pukkellaksen er uten tvil kommet for å bli. Vi klarer aldri å få bukt med den.
Sammenligner med røye
Pedersen har sett at bestanden av pukkellaks har økt enormt de siste årene. Nå håper han det blir et kommersielt fiske på pukkellaksen.
– Jeg tror det er best for alle parter. Det kan være med å holde bestanden på et greit nivå, samtidig som det skaper arbeidsplasser.
– Heldigvis har vi aktører som Karls fisk og skalldyr, som jeg har solgt laks til, og Lyder som er interessert i laksen. De tør å satse og tar vare på det vi fiskere får inn.
– Har du smakt pukkellaks selv?
– Ja, og den er veldig god. Jeg sammenligner den med røye. Veldig fin konsistens, flott rød farge og veldig god på smak. Men det er før den går opp elva. Når den har gjort det, egner den seg ikke som matfisk lengre.
– Det tok helt av
Karls fisk og skalldyr i Tromsø kjøpte 50 kilo pukkellaks til å begynne med. Det ble revet vekk.
– Det tok helt av. Vi er blitt fri hver gang vi har kjøpt inn og solgt, sier daglig leder Karl Alberth Hansen i Karls skalldyr og fisk.
Et eksempel på hvor populær laksen er blitt, er en av kundene til Hansen. Fredag for to uker siden kom en mann og kjøpte fem kilo. Ikke mange timer senere kom mannen og kjøpte åtte kilo til. Mandagen etter kom samme mann og bestilte 25 kilo.
– Mandag i forrige uke hadde vi produsert 150 kilo. Noen timer senere var vi fri. Salget har vært mye større enn forventet, forteller Hansen.
Har kjøpt flere tonn
Til nå har Karls fisk og skalldyr kjøpt inn rundt 5 tonn pukkellaks, og Hansen skulle gjerne hatt et par tonn til på lager.
– Folk handler med øynene, og stillehavslaksen er knallrød i kjøttet som gjør at folk gjerne velger den. Har man ikke et veldig godt øye, ser man ikke forskjell på stillehavslaks og atlanterhavslaks.
– Har du smakt på laksen selv?
– Jeg grillet faktisk stillehavslaks her forleden. Den var fortreffelig, et kanonprodukt. Ikke minst kunne jeg spise den uten å få oppstøt, som jeg gjerne får av vanlig laks fordi det er så mye fett i den. Stillehavslaks inneholder mye mindre fett, så det var et kjempepluss for meg.
Fisker ikke for penger eller moro
I Finnmark har pukkellaksen skapt store problemer for blant annet Sør-Varanger Jeger- og fiskerforening. Leder Kenneth Stålsett sier de har brukt store ressurser på å få pukkellaksen opp av elvene.
– Det er en uønsket art i vår fauna. Vi fisker den ikke på gøy eller for å tjene penger. Fiskingen vi holder på med er arbeid for å sikre atlanterhavslaksen, sier Stålsett.
I arbeidet med å få pukkellaksen ut av elvene i Finnmark bruker Sør-Varanger Jeger- og fiskerforening garn og feller. Hvis det blir behov, dykker de også, med harpun.
– Vi driver ikke med tradisjonelt fiske. Vi jobber for å forvalte elvene i forhold til sportsfiskere, sier lederen i jeger- og fiskeforeningen.
12.000 laks
Til nå har foreningen tatt opp rundt 12.000 pukkellaks fordelt på tre elver. Dette har ført til store kostnader selv om alt gjøres på dugnad.
Først går det penger til feller, garn og annet utstyr for å få opp fisken. Når fisken er tatt opp kommer neste utfordring, hvor de skal gjøre av den. Alternativene er enten å selge eller kaste den. I Finnmark er det gitt tillatelse til å dumpe laksen i havet, men dumpestedene må på forhånd avklares med den aktuelle kommunen og berørte lokale interesser.
– Det blir kostnader uansett. Kaster vi den, medfører det kostnader fordi vi ikke kan kaste den i skogen eller tilbake i elva. Det gjør at vi må kjøre den bort. Det samme gjelder når vi selger fisken. Vi har lange avstander her oppe, og det medfører kostnader å frakte den til fryselager eller aktører som vil kjøpe den.
Dette er noen av grunnene til at Sør-Varanger Jeger- og fiskerforening har solgt fisken som et prøveprosjekt. Et prosjekt for å prøve å ta inn litt kostnader. De har solgt hele fisker for 30 kroner per stykk.
– Det er utrolig kult at aktører som Lyder fisk tar imot fisken. Dessverre tjener vi ikke stort på det med tanke på utgiftene vi har, sier Stålsett.
Fjorårets yngel
Stålsett tror at pukkellaksen er kommet for å bli. I år har de funnet yngel fra i fjor på rundt 400 gram. I tillegg har pukkellaksen en livssyklus på to år. Det gjør at den tilpasser seg hurtig.
Derfor håper Stålsett man kan få et kommersielt fiske på den uønskede laksen. På den måten kan man skape arbeidsplasser og få tatt fisken før den går opp elvene og ødelegger for annen laks.
– Hvis de som ønsker fisken kan hente den aktivt fra fellene, kan det bli veldig bra butikk for aktører som vil satse. I våre elver kunne de hentet titusentalls. Et så stort volum kan skape enorm verdi.
– Men man må kjempe i havet først og fremst, slik at bare sluttjobben gjøres i elvene.
– Jeg tror ikke den kan bli en delikatesse
Mange har spådd at pukkellaksen kan bli den nye kongekrabba – en art som fiskerinæringa har tjent store summer på, og som er blitt en viktig næring for fiskere i Finnmark. En art som heller ikke var ønsket til å begynne med.
– Jeg tror ikke den kan bli en delikatesse slik som kongekrabba, men at den kan bli et produkt som skaffer arbeidsplasser, tror jeg absolutt. Stillehavslaksen smaker like bra som annen laks og ser helt lik ut. Ikke minst har den en helt annen pris. Det vil gjøre den mer attraktiv, sier Stålsett.
– Og når den er gyteklar og ikke god matfisk lengre kan den sikkert brukes til fiskemel, agn til krabbeteiner eller fiskefôr, fortsetter han.
Rogn for 1000 kroner kiloet
Men om ikke selve fiskekjøttet kan bli en delikatesse, har kanskje rogna en mulighet.
– Jeg vet rogna selges for 1000 kroner kiloet. Og selv om pukkellaksen er liten, har de minst like mye rogn som en vanlig laks på fire-fem kilo. De har nemlig ikke bruk for stor lever og slikt, siden de dør etter gyting uansett. Derfor har de god plass til rogn, forteller Stålsett.
– Vi vet lite om pukkellaksen, men en ting vet jeg. Det er nesten ikke vanlig laks i elva i år. Ikke har vi oppgang heller. Om det er noe annet enn pukkellaksen som har skyld i det, vet jeg ikke. Men jeg håper ikke pukkellaksen tar over elvene i fremtiden.
