I kontrast til denne kampen, feiret vi nasjonaldagen. Miljøvernministeren med sin første ørret tatt på fluestang, og vi vestlendinger gikk festkledd og feiret nasjonaldagen vår med tradisjoner, mat og drikke.

Reidar Staalesen Foto: Searun
Bjørnar Neteland Foto: Privat

På grunn av lite snø i fjellene og en uvanlig tørr vår til Vestlandet å være, er saltnivået i fjordene høyere enn vanlig. Dette kombinert med lite vann i elvene gjør at lakselusen trives bedre enn vanlig. Det er dårlig nytt for sjøauren og smolt som skal vandre og beite både i fjordene og langs kysten vår.

Searun har mottatt observasjoner og bilder av fisker, forskere og engasjerte i regionen vår og var selv ute 16. mai for å observere kampene som foregår med egne øyne. Det er ikke noe hyggelig syn. Mengder med sjøørret, både utvandrende smolt og ungfisk var samlet i de nedre delene av bekker og elver for å «avluse» seg.

Lakselusen tåler ferskvann dårlig og vil etter noen døgn slippe tak i sjøørreten. Men da kan allerede mye skade være gjort på fisken, enten at den er blitt så svekket at den blir et lett bytte for predatorer. Eller at den faktisk drukner, en konsekvens av luseangrep på fisken. Bildet av fisken i saken her er tatt i en bekk i Nordhordland. Den er massivt angrepet av lakselus, vi vil anslå over 100 synlige lus og denne vil ikke overleve.

lus på utvandrende smolt. Sjøørret Foto: Searun

I vår oppdrettsregion har trafikklyssystemet tillatt at det kan dø en viss mengde utvandrende laksesmolt. Det er det akseptable fotavtrykket vi tillater fra oppdrettsnæringen. Så disse kampene vi ser nå er faktisk villet politikk. Rotevatn har selv uttalt at villaksen er viktig, nå har han startet med ørretfiske, gjelder engasjementet hans også for sjøørreten?

Sjøauren blir ikke tatt hensyn til i trafikklyssystemet. Men den lider virkelig under fotavtrykket til havbruksnæringen. Det viser observasjon som blir sendt til oss daglig. Det er strenge reguleringer på fiske etter sjøauren i mange vassdrag, men den kan likevel dø i mengder i regionen vår.

Hva tenker ministeren, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet eller de andre faginstansene om dette? Skal vi ikke bry oss om de lidelsene som skjer hos disse fiskene nå om dagen? Holder å skylde på at fiskene i år «traff dårlig på timingen». De skulle bare ventet litt lengre på snøsmeltingen?

Hva tenker Miljøvernministeren vår at kan være den akutte løsningen for sjøørreten og ikke minst hva er den langsiktige løsningen?

Vi fra Searun AS mener løsningen må være lukkede oppdrettsanlegg i sjø, det må være en fysisk barriere mellom vertene (oppdrettsfisken) til lusen og ofrene (smolt fra laks og aure).

Hvor lenge vil miljøvernminister Rotevatn, Mattilsynet og andre relevante i forvaltningsrollen godta at sjøauren lider under et trafikklyssystem som ikke fungerer som intensjonen var, og som godtar dyretragedier i alle bekkeosene i regionen vår. Hvor lenge kan forvaltningen av disse artene basere seg på om årsklasser treffer på «værtegn», snøsmelting og når på våren oppdrett-selskap velger å avluse fisken i merdene sine?