Dette innbefatter tilnærmet 100% av de kystnære havområdene rundt Hasvik kommune. Jeg vil i dette innlegget begrunne min bekymring for konsekvensene marint vern av Lopphavet kan gi for framtidig vekst og utvikling i Hasvik kommune.

9.april i år la Klima-og miljødepartementet fram stortingsmelding 29(2020-2021) «Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur». Denne planen bygger videre på marin verneplan fra 2004 hvor totalt 36 områder ble foreslått vernet.

Norge har via Konvensjonen om biologisk mangfold(CBD) forpliktet seg til å verne 10% av sine kyst-og havområder innen 2020. Denne forpliktelsen er ennå ikke oppfylt.

Norge har internasjonale forpliktelser for marint vern, og dette skal vi ta på alvor. Det er samtidig viktig å ha et helhetlig fokus på hvilke konsekvenser vernetiltak kan få for lokal næringsaktivitet og bosetting vektet opp mot internasjonale forpliktelser.

7 havområder i Troms og Finnmark er foreslått som marine verneområderetter naturmangfoldloven. Det er: Andfjorden, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Karlsøy, Lopphavet, Indre Porsangerfjord og Tanafjorden.

I juni 2020 ble ni havområder vernet av kongen i statsråd. Rossfjordstraumen, Rystraumen, Ytre Karlsøy er blant disse. Vernearealet for de ni områdene er til sammen 606 km2. Hvert av disse område har i snitt et areal på mindre enn 70 km2.

Vernprosessen for Lopphavet er inne i en avsluttende fase.

Foto: Eva Danielsen Husby

Totalt 3045 km2 av Lopphavet er foreslått vernet, og er det klart største marine verneområdet i Norge. Lopphavet verneområde omfatter kommunene Alta, Hammerfest, Loppa og Hasvik. De fire kommunene berøres i ulik grad av verneforslaget.

Tilnærmet 100% av Hasvik kommunes kystnære havområder er foreslått vernet med de begrensninger og føringer dette medfører. Ingen andre kommuner er berørt av et tilsvarende verneomfang enn det fiskerikommunen Hasvik kommune er.

Verneomfanget har ført til sterke reaksjoner og massiv motstanden fra fiskere, næringsaktører, innbyggerne og et tverrpolitisk miljø i Hasvik kommune – men også i de andre berørte kommunene og Vest-Finnmark rådet.

Vern av Lopphavet omfatter fem referanseområder - for vannkvalitet, korallrev, snurrevad, rekefiske og havbruk.

Vern av korallrevene ved Sørøya trekkes frem som en av de viktigste vernetiltakene med et verneareal på ca. 15 km2. Dette vernetiltaket applauderes og støttes lokalt. Vi ønsker at de flotte korallrevene vernes og bevares for framtiden.

Hasvik kommune støtter også at de øvrige referanseområdene vernes med sin arealmessige begrensningen som foreslått. Vern av de fem referanseområdene utgjør til sammen ca 1000 km2 - 1/3 av det totalt foreslåtte vernearealet for Lopphavet.

Norge har via Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) forpliktet seg til å verne 10% av sine kyst-og havområder.

Hasvik kommune bidrar gjerne med å avsette 10% av sine kystnære havområder til dette formålet.

I uttalelse til «Høring-Lopphavet marine verneområde» kom Hasvik kommune med konkret forslag på vern av ca. 1500 km2, som inkluderte alle fem referanseområdene. Som ordfører i Hasvik kommune mener jeg dette er et raust, konstruktivt og godt bidrag til marine vernetiltak på Lopphavet.

Til tross for sterk motstand mot verneomfanget fra berørte kommuner, fiskeorganisasjoner og næringsaktører, Vest Finnmark Rådet mfl. oversendte Fylkesmannen i Finnmark sin tilrådning om vern av Loppa marine verneområde til Miljødirektoratet 11.12.2017. Vernearealet ble redusert med 207 km2 fra opprinnelig 3252 km2 til 3045 km2.

Dette anses som en ubetydelig reduksjon, som i liten grad påvirker de alvorlige konsekvensene av det totale vernet av Lopphavet.

I forslag til verneforskrift for Lopphavet fremgår det i §3, c) i Vernebestemmelsen:

«Området er vernet mot tiltak som for eksempel etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, utføring av avløpsvann og andre konsentrerte forurensningstilførsler, mudring, uttak og deponering av masse, undervannssprengning, boring, oppankring, utnyttelse av mineralske ressurser, utslipp av urensket ballastvann og utslipp av kjølevann fra land. Forsøpling er forbudt. Opplisting av tiltak er ikke uttømmende.»

Hasvik kommune har allerede fått en forsmak på hva et marint vern av Lopphavet kan gi av konsekvenser.

Hammerfest Energi Bredbånd søkte i 2011 om tillatelse til å legge fiberoptisk sjøkabel mellom Hasvik og Hammerfest. Hasvik er en øykommune, og eneste mulighet for å få lagt fiber til øya er på havets bunn inne i Sørøysundbassenget.

Fylkesmannen avslo søknaden med følgende begrunnelse « ..legging av kabel kan skade verneverdiene i et område som er aktuelt for vern i forbindelse med nasjonal marin verneplan» .

Dette gjaldt en fiberoptisk sjøkabel ! Etter klage ble vedtaket omgjort, og fiberen ble lagt.

Cermaq Norge AS har søkt om opprettelse av akvakulturlokalitet i Kipparfjorden. Hasvik kommune har strenge avgrensninger på hvilke fjorder som ønskes/kan avsettes til oppdrett. Et enstemmig kommunestyre stilte seg imidlertid positiv til den omsøkte lokaliteten.

Cermaq fikk 29.04.2021 avslag fra statsforvalteren (tidligere fylkesmann) på opprettelse av akvakulturlokalitet i Kipparfjorden. Begrunnelsen for avslaget var at anlegget er innenfor foreslått område for Lopphavet marine verneområde.

Hasvik kommunes areal-og kystsoneplan revideres og oppgraderes i disse dager. En helhetlig plan er viktig får å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnyttelse på land og i sjø. Det har vært avholdt gode og konstruktive møter med lokale næringsaktører slik at vi i fellesskap kan se hvilke områder som skal avsettes til ulike næringsformål - og hvilke som skal forbli urørte.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark kom i brev 14.12.2020 med følgende innsigelser til den pågående prosessen: «Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen avventer disponering i sjø til regjeringens vedtak om marint vern i Loppa foreligger. Når området er vernet vil vi kunne gå i nærmere dialog med kommunen, fiskeriinteresser og akvakulturnæringen o.a om hvordan området skal forvaltes.. ...

Fylkesmannen anbefaler at området som ligger i forslaget til marin verneplan Lopphavet båndlegges i arealdelen, og at det ikke foreslås formål i sjø som kan påvirke vernekvaliteten i området»

Statsforvalteren (tidligere fylkesmann) i Troms- og Finnmark mener i fullt alvor at vi skal sette alt næringsutvikling og planarbeid i havområdene rundt Hasvik kommune på vent til vernevedtaket er fattet – nesten 100% av våre havområder.

Når vedtaket er fattet vil vernebestemmelsene tre i kraft med alle sine forbud og restriksjoner. I forslag til verneforskrift presiseres det at opplistingen av tiltak ikke er uttømmende. Det kan komme flere tiltak som ingen pr. i dag vet hva er.

For oss i fiskerikommunen Hasvik har det vært viktig å få avklart hva et marint vern av Lopphavet vil medføre for fiskeri.

Fylkesmannens miljøavdelingen har hevdet at fiske kan skje som normalt i verneområdet. Dette har vi trodd på – inntil media begynte å stille spørsmål med dette etterat Stortingsmelding 29 ble offentliggjort.

«Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske»var hovedoverskriften i en reportasje i NRK 13.april i år.

Havforskningsinstituttet sier Norge feilrapporterer til FN om aktiviteten i verneområdene, og at fiske med garn og trål i flere av de vernede havområdene er stikk i strid med internasjonale standarder for havvern.

Fiskeriaktivitet i norsk økonomisk sone reguleres av Havressursloven, men det er den siste tiden knyttet usikkerhet opp mot hvordan dette vektes i forhold til marint vern og internasjonale avtaler.

Jeg har dessverre ikke kompetanse nok til å kunne svare på hva som er riktig, og det skremmer meg. Men det skremmer meg enda mer at det heller ikke hos våre regionale og statlige myndigheter er kompetanse nok til å gi et avklarende svar på hva vern av 3045 km2 av Lopphavet vil si for fiskeriaktiviteten i framtiden.

Forvaltning av verneområdene.

I «Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur» fremgår det at forvaltningsmakt for mindre verneområde normalt bli til lagd den aktuelle kommunen.

For verneområde som strekker seg over flere kommuner blir forvaltningsmakta i utgangspunktet lagd til statsforvalteren, som i tillegg kan opprette et rådgivende utvalg som bidrar i forvaltningen.

Lopphavet verneområde omfatter fire kommune. Forvaltningen av 3045 km2 av havområdene rund Hammerfest, Alta, Loppa og Hasvik kan som en direkte konsekvens av dette bli underlagt statsforvalteren i Troms og Finnmark.

For Hasvik kommune betyr dette i praksis at statsforvalteren i Troms- og Finnmark får forvaltningsrett over havområdene i kommunen.

Hasvik kan bli den eneste kommunen i Norge som mister sin selvråderett for nærmere 100% av sine kystnære havområder.

Ansvaret for hvordan våre kystnære havområder skal forvaltes i spenningsfeltet mellom vern og næringsaktivitet påhviler i første omgang Stortinget.

Gjennom det vedtak som fattes i forbindelse med den fremlagte stortingsmelding «Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur» legges det klare føringer for framtidig næringsaktivitet i de vernede områdene.

Min bønn og oppfordring til våre stortingsrepresentanter, uansett politisk tilhørighet, er enkel: «Vern gjerne Lopphavet, men begrens omfanget til å gjelde de fem referanseområdene med et samlet areal på inntil 1500 km2.»

Med et slik vedtak vil Stortinget bidra til å ivareta Norges internasjonale forpliktelser for marint vern av de kystnære havområdene, samtidig som Norges nasjonale forpliktelser for å sikre bosetting, vekst og utvikling langs hele kysten ivaretas.