Hver for seg er disse metodene allerede svært kontroversielle, og et prosjekt som inneholder alle tre bør ikke få se dagens lys.

Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet Foto: Naturvernforbundet

I dag, tirsdag, presenterte Nordic Mining sine oppdaterte planer for Engebøprosjektet. Stort fokus ble lagt på reduksjon av CO2-utslipp og «minsket fotavtrykk», men elefanten i rommet er fremdeles til stede.

Norge er nå det eneste landet i verden, sammen med Papa New-Guinea som gir nye løyver til fjorddumping av gruveavfall. Åpent dagbrudd og fjellkapping er driftsmetoder som gir enorme og irreversible inngrep i naturen og landskapet. Og i tillegg skal stoffet SIBX, som er svært giftig for vannlevende organismer, tillates å slippes ut i vann.

Gjennom sin oppdaterte mulighetsstudie uttaler selskapet at de har fokusert på å få ned kostnadene. Her skal driften gjøres billigst mulig, for at eiere og investorer skal sitte igjen med størst mulig overskudd.

Men hvem er det som betaler kostnadene for fjellkapping, åpent dagbrudd og for dumping av gruveavfall rett i vårt felles matfat – den artsrike Førdefjorden? Jo, de som betaler er naturen og samfunnet rundt. Alle artene som lever i og ved Førdefjorden, mennesker som lever av reiseliv, fiskeri og andre naturbaserte næringer og alle innbyggerne i Førde, Florø og utallige grender i tre kommuner langs fjorden som benytter fjorden til matauk og rekreasjon.

At nesten alle andre land i verden har gått bort fra fjorddumping som driftsmetode, tyder på at det er andre måter å gjennomføre gruvedrift på. Gjennom flere revideringer har Nordic Mining redusert prosjektets omfang, og derfor stiller Naturvernforbundet spørsmålstegn ved, og har også påklaget, den oppdaterte forurensningstillatelsen Nordic Mining ble innvilget i januar i år av Miljødirektoratet.

Vi mener det må være en selvfølge at Miljødirektoratet stiller krav om at massene fra Engebøgruven må håndteres på land, og ikke dumpes i fjorden. Gjennom alternativ bruk av massene og tilbakefylling i gruven vil man drastisk redusere avfallsmengden, og fjerne behovet for å bruke Førdefjorden som en avfallsplass!

Nå ligger Naturvernforbundets klager på utslippstillatelse og driftstillatelse på statsrådenes bord. Det er næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn som skal avgjøre Føredefjordens skjebne.

Norge har inntatt en lederrolle i arbeidet med å holde havet rent gjennom statsminister Erna Solbergs verv som leder av Det internasjonale havpanelet. De siste årene har også gitt oss alarmerende ny kunnskap om hvor presset økosystemene i havet er, og hvor avhengige vi er av et sunt hav.

Hvis man ikke nå trekker tillatelsene tilbake, vil det gi Norge et veldig omdømmetap. Fjelltoppkapping med dumping av gruveavfall i sjøen er så miljøskadelig at det rett og slett ikke kan tillates.

Spørsmålet er om Førdefjorden skal være full av liv, eller full av gruveavfall.

Naturvernforbundet mener at vedtaket fra Miljødirektoratet er feil, blant annet fordi det baserer seg på vurderinger knyttet til et prosjekt som er sterkt endret. Her ble utslippstillatelsen gitt med begrunnelse i at samfunnsnytten av tiltaket overskrider ulempene forurensningen har for mennesker og natur.

I løpet av de siste årene har vi sett prosjektet i Engebøfjellet skrumpe i samfunnsmessig nytte, mens konsekvensene for det hardt pressede livet i havet fremstår som stadig tydeligere.