– Men Ap i Nord-Norge slutter lojalt opp om prosjekter i landsdelen, sier stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap).

Olsen representerer Finnmark på Stortinget. Hun sier Finnmark vil ha liten nytte av en jernbane fra Fauske, øst for Bodø, til Tromsø.

– Som finnmarking jubler jeg ikke for Nord-Norgebanen. Men jeg ser at skal vi få til noe i denne landsdelen, så må vi stå sammen. Derfor støtter vi i Ap i Finnmark andre store prosjekter i landsdelen som for eksempel flytting av flyplassen i Bodø og Hålogalandsvegen i Nordland og Troms.

Kjøttvekta teller

Olsen legger til at det vil være dårlig naboskap å motarbeide hverandre i Nord-Norge siden det er kjøttvekta som teller.

– Derfor må vi i Nord-Norge stå sammen om vi skal få til noe, sier hun.

Stortinget gikk tirsdag 20. april inn for å realisere Nordnorge-banen. Flertallet består av Ap, Frp, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt.

Stortingsrepresentant Ingalill Olsen (Ap) representerer Finnmark. Foto: Ap

Men det er langt fram til den våte og gamle drømmen om å forlenge Nordlandsbanen fram til Tromsø kan bli realisert. Det er anslått at prosjektet vil koste 130 milliarder kroner. Men kritikerne mener at det vil bli minst dobbelt så dyrt. Noen politikere som ivrer for Nord-Norgebanen sier at det ikke vil gå ut over andre samferdselsprosjekter i landsdelen.

Vedlikeholdsetterslep

Det mener Olsen, som sitter i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, ikke er riktig.

– Det vil alltid være slik at det er en stor pott med penger til fordeling. Når et prosjekt skal prioriteres, må et annet nedprioriteres.

Olsen sier at hun ønsker å være lojal for det Ap ha vedtatt. Men at det ikke er tvil om at det er et enormt behov for å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveger – ikke minst i Finnmark.

– Det er også noe sjømatnæringen i landsdelen ønsker, sier hun.

God idé

Ap har i dag to fra Finnmark på Stortinget. Frp, som også står bak vedtaket om Nord-Norgebanen, har én fra Finnmark; Bengt-Rune Strifeldt.

– Jeg støtter prosjektet Nord-Norgebanen. Den vil også komme sjømatnæringen i Finnmark til gode fordi det er fullt mulig å bygge «tilførselsveger» til jernbanen, sier Strifeldt.

Han mener det kan være fornuftig å begynne med å utbedre Ofotbanen. Deretter forlenge den nordover, og så se på strekket mellom Fauske og Narvik.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Nord-Norgebanen har spesielt i hovedstadspressen blitt slaktet som et meningsløst prosjekt: Blant annet at den endelige prislappen vil bli skyhøy, at klimagevinsten er liten eller ingen, at naturinngrepene vil bli store og at samfunnsøkonomisk er det en dårlig idé.

Strifeldt mener at argumentet; samfunnsøkonomisk ulønnsomt, ikke holder.

– Det er jo bare to jernbanestrekk som er samfunnsøkonomisk lønnsomme i Norge: Flytoget og Ofotbanen, sier han.

Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (FrP) representerer Finnmark. Foto: Eskild Johansen

Nå er det Nord-Norges tur for et samferdselsløft, mener Frp-politikeren.

– Men vi skal påse at Nord-Norgebanen ikke skal gå ut over vegvedlikehold i nord.

Feil vekting

Strifeldt sier at betydningen av veger vektes feil i Norge. Han viser til at en personbil med én person vektes like mye som en trailer fullastet med sjømat når en ser på vegens betydning.

Hvis ikke Nord-Norgebanen blir realisert, så skal landsdelen ha et samferdselsløft på andre felt tilsvarende hva det ville koste å bygge banen, mener Strifeldt.

Geir Adelsten Iversen, Senterpartiets mann fra Finnmark på Stortinget, sier partiet i landsdelen står bak enigheten blant opposisjonspartiene om å bygge Nordnorge-banen.

Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen (Sp) representerer Finnmark. Foto: Eskild Johansen

Iversen mener den gir muligheter til å sende sjømat med tog. Han mener imidlertid Finnmark vil få lite nytte av banen.

Han viser til at det er stort vedlikeholdsetterslep på samferdsel i hans valgkrets, Finnmark – både når det gjelder veger og opprusting av havner.

– For å si det slik, så er jeg glad bare for at ferga går når den skal. Det er naivt å tro at Nord-Norgebanen ikke vil gå ut over andre samferdselsprosjekter. Men Norge har råd til Nord-Norgebanen, sier Iversen.

Dårlig idé

Høyre har en representant på Stortinget fra Finnmark i dag. Hvis det går Høyres veg til høsten, er det partiets førstekandidat Vetle Langedahl som skal sitte på finnmarksbenken for partiet på Stortinget etter valget.

Den siste «supermålingen» til NRK gir Høyre én representant fra Finnmark.

Langedahl sier at Nord-Norgebanen er en svært dårlig idé, og mener at prosjektet vil gå ut over samferdselsprosjekter i Finnmark og at den vil svekke sjømatnæringen i Finnmark.

Stortingskandidat Vetle Langedahl står øverst på lista for Høyre i Finnmark. Foto: Sander Øvergård

– Det er grunn til å frykte at med jernbane til Tromsø så vil fisk som egentlig skulle landes på et fiskemottak i Finnmark landes i Tromsø for transport videre med tog, sier han.

3200 milliarder kroner i etterslep

Langedahl sier at Nord-Norgebanen er politisk viktig for Ap spesielt i Tromsø. Men at den ikke er basert på fornuft.

Onsdag denne uken la Rådgivende Ingeniørers Forening fram en rapport om nasjonens tilstand når det gjelder infrastruktur. Rapporten konkluderer med et vedlikeholdsetterslep på 3200 milliarder kroner.

Sett i lys av dette, er det vanvittig å bruke 130 milliarder kroner som garantert bli mye, mye mer, på en ny jernbane, mener Langedahl.

– Jeg er ikke toghater og mener for eksempel at det er fornuftig å ruste opp Ofotbanen. Men det er så mange samferdselsprosjekter som det er mye mer fornuftig å bruke penger på enn en Nordnorge-bane.

Har ikke tatt stilling

Regiondirektør for NHO i Troms og Finnmark, NHO Arktis, Målfrid Baik, forteller at NHO Arktis ikke har tatt stilling til Nord-Norgebanen.

– Men våre medlemsbedrifter sier at det er bedre veger som er viktigst for dem. Nord-Norgebanen blir jo ikke å gå til Senja og Skjervøy, sier hun.

Regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis. Foto: NHO

Baik sier at NHO Arktis ser på samferdsel ut fra et næringslivsperspektiv.

Med tanke på en effektiv transport, så er det fornuftig å ruste opp for eksempel fylkevegene, mener hun.

– Det vi ønsker oss er en vurdering der en ser på det totale transportbehovet i vår region.