Et uvanlig langt og aktivt liv i samfunnets tjeneste er dermed slutt.
Bjarne Mørk-Eidem var utdannet lærer, og representerte Nordland fylke i seks perioder på Stortinget, fra 1969 til 1993.
Mesteparten av denne tiden satt han i Stortingets finanskomité. Det ga ham stor innsikt om det norske samfunnet.
Da Gro Harlem Brundtland dannet regjering i 1986, ble han fiskeriminister.
I tillegg ble den ivrige Norden-vennen, bedt om å ta på seg oppgavene som Nordisk samarbeidsminister.
I denne sammenhengen hadde jeg gleden av å arbeide nært med ham, som hans stedfortreder i Nordisk Ministerråd.
Han var statsråd til 1989.
I 1990 valgte Stortinget ham til Riksrevisor. Denne funksjonen hadde han til 2005. Bjarne var «Øyværing» som de sier i Brønnøysund; født på Vega.
For å skaffe seg utdannelse måtte han reise bort. Først til Leknes Statsrealskole,«for evnerik bygdeungdom» som Bjarne pleide å si; deretter til Nesna lærerskole.
Etter noen år i læreryrket tok politikken ham, til glede for Arbeiderpartiet og for Nord-Norge. Bjarne var ekte nordlending: uredd, gladlynt og omgjengelig.
I tillegg hadde han en malmfylt baryton, som han ved gode anledninger lot flomme over venner, politikere, byråkrater og journalister i skjønn forening.
Som debattant var han skarp og direkte, med humor og temperament. Som retoriker var han den beste i sin generasjon. Det opplevde Trygve Bratteli og Arbeidepartiets landsmøte, da han snudde landsmøtet og fikk gjort vedtak om å forlenge av Nordlandsbanen.
Øyværingen Bjarne elsket kysten, og hadde førstehånds kunnskap om utfordringene befolkningen hadde kjempet med i århundrer.
I tillegg var noe så sjeldent som «nordist». Dette gjorde han uvanlig godt skikket til å skjøtte de oppgavene Regjeringen hadde bedt han ta på seg.
Som uredd Riksrevisor var han sentral i å modernisere Riksrevisjon, både i tankesett så vel som hvilke type saker det var viktig å ta opp.
Jeg lyser fred over samfunnsmennesket og vennen Bjarne Mørk-Eidems gode minne.
