Ny rekord: Fant 1339 garn på havbunnen

I en pressemelding opplyser direktoratet at det er snakk om rekord: 1339 garn med en lenge på totalt 37.000 meter, er blitt fjernet fra havbunnen i løpet av årets opprenskningstokt. Forrige rekord var fra 1992: da ble det funnet 1180 garn på et tilsvarende tokt.

«I toktets mer enn 40 år lange historie er det aldri før blitt tatt opp så mye garn fra havbunnen. Fjerning av tapte og etterlatte redskaper er et svært viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske», heter det i meldingen fra direktoratet mandag.

På toktet ble det også tatt opp kilometervis med liner, tauverk og trålvaier.

– Følger opp meldingskravet

– I motsetning til funn av dumpa trålvaier er det viktig å klargjøre at garna er mistet under fiske – av ulike årsaker. I år er det spesielt tap av garn i fisket etter blåkveite som er kommet dårlig ut. Garnrekorden gir likevel ikke grunnlag for å hevde at det er blitt mer «slendrian» i garnfiskeriene. Tvert imot, så viser dette at fiskerne følger opp meldingskravet og at det er et årlig behov for opprenskning i denne størrelsesorden, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon.

Erfaring som kan trekkes fra den samlede mengden av funn viser imidlertid at fiskerne fortsatt har et forbedringspotensial, ved for eksempel dimensjonering på fiskeredskapene.

– Lytt til erfarne fiskere i det området hvor det fiskes, oppfordrer toktlederen.

I over 40 døgn pågikk toktet, fra begynnelsen av august til slutten av september, fra Ålesund i sør til Kirkenes i nord.

– Det ble registrert ca. 15000 kg fisk og 2300 krabber i redskapene vi har fjernet på dette toktet. Bortsett fra 1 hval og 3 niser, er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen. Vi er særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømningshull i kongekrabbeteiner fungerer. Krabbefangsten er fortrinnsvis tatt i eldre teiner og garn, sier Langedal i meldingen.

Utfordringer

Langedal påpeker at de ikke får med seg alt på et slikt tokt. Samtidig gjør ulike typer kabler på havbunnen at opprenskningsarbeidet blir utfordrende.

– Spesielt fordi det må legges inn en sikkerhetsavstand for å unngå skade på kablene. Vi har dessverre en del redskapstap som står igjen på grunn av dette, sier toktlederen.

Avviklingen av Kystvaktsentralen, som tidligere tok imot meldinger om redskapstap, har også bydd på en del utfordringer fordi ikke alle fiskerne håndterer den nye elektroniske meldingsløsningen til Barentswatch like godt.

– Vi ser også at fartøyinformasjon på Barentswatch ikke er like oppdatert, noe som også har bydd på en del kommunikasjonsproblemer med eier av fiskeredskaper. Vi håper at dette har gått seg til før neste års opprenskning, sier Langedal.

Mengden av tapte og etterlatte redskaper som tas opp blir fordelt på tre ulike måter. Tilbakelevering til eier, gjenvinning eller deponering. Tilbakelevering til eier betinger at redskapen er lovlig og meldt tapt.

– Tilbakelevering betinger også at riktig redskap blir identifisert. Både for kongekrabbe og blåkveite har dette vært tidvis utfordrende når det finnes flere redskaper i samme posisjonsområde, sier Langedal.