En ny rapport beskriver den havnespyproblematikken slik:
«Det er svært usannsynlig at den invaderende sjøpungarten havnespy kan utryddes fra norske farvann. For å bremse spredningen, er det viktig å overvåke arten og sette inn tiltak for å begrense at den spres videre med fritidsbåter og maritimt utstyr».
Ifølge rapporten kan havnespyfragmenter vokse til kolonier ved lavere temperaturer, «noe som medfører at arten har potensial til å kunne kolonisere hele norskekysten, Bjørnøya og Svalbard». VKM har vurdert at arten utgjør en høy risiko for en rekke ulike marine økosystemer i Norge.
- Havnespy er en fremmed art som stammer fra det vestlige Stillehavet. Den ble første gang registrert i Norge i november 2020, i Stavanger. Per februar 2023 er den registrert fem ulike steder på Vestlandet.
- Havnespy går for å være invaderende. Den danner teppeformede kolonier og kan konkurrere ut andre arter ved at den gror over disse og reduserer livsfunksjon og mulighet for vekst. Arten vokser raskt og kan spres både ved kjønnet og ukjønnet formering, og har få predatorer.
- Det kan få store negative konsekvenser for norsk biologisk mangfold hvis den sprer seg til ulike sårbare økosystemer og habitater. I tillegg kan etablering ha negative konsekvenser for marin næringslivsvirksomhet.
Det er Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som har gjort vurderingen på bestilling fra Miljødirektoratet.
Kom til Vestlandet
Arten stammer fra det vestlige Stillehavet, og ble registrert i Rogaland på slutten av 2020. Begrepet havnespy havnet ikke lenge etter på Språkrådets liste over nyord for 2021. Den etablerer seg ofte i havner, ifølge havforskningen. Ifølge VMK har den potensielt ødeleggende arten trolig kommet til norskekysten som påvekst på skipsskrog. Havnespy er siden oppdaget flere steder på Vestlandet, blant annet ved Karmøy og Askøy.
– Vår vurdering er at spredning over lengre distanser, det vil si over 100 kilometer, først og fremst skjer via større skip eller installasjoner, som oljerigger. Dette er den største faktoren knyttet til sannsynligheten for spredning, uttaler Johanna Järnegren, som er faglig ansvarlig for arbeidet i en pressemelding.
VKM mener det er veldig usannsynlig at havnespy kan utryddes helt fra norske farvann.
– Det er likevel mulig å bremse skadevirkninger på økosystemer og habitater hvis det settes inn målrettede tiltak, ifølge Järnegren.
Artsdatabanken vurderer at arten kan ha stor negativ påvirkning på marine næringer, og den har vist seg å være svært vanskelig å bekjempe. Havnespy danner teppeformede kolonier, og har ifølge rapporten stort potensial til å konkurrere ut andre arter ved å gro over disse og derved redusere deres livsfunksjoner og vekstmuligheter.
«Ved ukjønnet formering kan selv små fragmenter som brytes av moderkolonien danne nye kolonier på nye steder. Det gjør at arten er vanskelig å bekjempe fysisk, fordi små løsrevne fragmenter kan danne nye kolonier og derved intensivere begroingsproblemet».
– Internasjonalt samarbeid
I etableringsfasen er det ifølge VKM viktig med overvåking av arten, og at det settes inn tiltak for å begrense risikoen for at havnespy spres med fritidsbåter og forskjellig marint utstyr.
– På lengre sikt vil det være nødvendig med internasjonalt samarbeid, blant annet for å hindre at skipstrafikk fører til ytterligere spredning av havnespy over lange distanser, sier Järnegren.
Les også
- J-meldinger til besvær
- – Jeg var litt skeptisk til å jobbe i Oslo, men jeg må innrømme at det er en fin by
- Fra styrmann i Fiskebåt til sjef for 11 milliarders pelagisk butikk
- – Fiskarlaget har gjort en solid jobb i spørsmål om kvotefordeling opp gjennom årene
- Mannskapet fikk over 50 kroner kiloen for torsken. Leverte fisk for 1,6 millioner.
