Onsdag legger Havforskningsinstituttet (HI) frem sin årlige risikorapport norsk fiskeoppdrett. Der har de vurdert hvordan oppdrettsfisken har det, og hvordan fiskeoppdrett påvirker miljøet. Rapporten inneholder risikovurdering av ti ulike tema, alt fra utslipp av kobber til dyrevelferd.

Risiko for dødelighet

I risikorapporten kommer det frem at påvirkning av lakselus og genetisk endring hos villaks er fremdeles størst miljørisiko, skriver Havforskningsinstituttet på sine sider.

– Spesielt i produksjonsområdene 3 og 4, altså fra Sunnhordland til Stadt, ser vi at det kan være en risiko for dødelighet hos utvandrende laksesmolt, uttaler redaktør og havforsker Ellen Sofie Grefsrud.

Det samme området kommer ut med høy risiko også på flere andre områder, inkludert risiko for ytterligere genetisk endring, skriver instituttet.

– Også i områdene fra Nord-Trøndelag til Loppa (PO 7-11) ser vi at det er høy risiko for ytterligere genetisk endring hos villaks, uttaler Grefsrud.

Samtidig er sjøørret mest utsatt for lus viser rapporten. Her er risikoen stor spesielt fra Sørlandskysten til Nordmøre (PO2-5) og i Nord-Trøndelag (PO7).

– Årsaken til at sjøørret er mer utsatt enn laksesmolt er at smolten svømmer fra elvene og ut i havet, mens sjøørreten oppholder seg i fjordene og langs kysten der det også er mest lus, det meste av sommerhalvåret, uttaler Grefsrud som også påpeker at til tross for en bedring så er det fremdeles behov for mer kunnskap om sjøørret.

Lav risiko for utslippseffekter

Analysene viser også at det er lav risiko for negative miljøeffekter på grunn av utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg. Dette skyldes at man i har næringsfattig kystvann og at de fleste oppdrettsanleggene ligger i områder med god vannutskifting, skriver instituttet.

Når det gjelder fôrspill og utslipp av fiskeskit så skiller forskerne mellom bløtbunn og hardbunn:

– Bløtbunn vet vi forholdsvis mye om i de fleste områdene og det er etablert overvåking som viser at miljøtilstanden under og nær oppdrettsanleggene er meget god eller god etter brakkleggingsfasen, og har derfor vurdert risikoen for miljøeffekt som lav.

Forskerne vet at hardbunn påvirkes av utslippene, men i en annen grad enn bløtbunn. Per i dag er det ikke full oversikt over tilstanden under disse anleggene, og derfor har forskerne vurdert risikoen for påvirkning som moderat. Det er samtidig en tilpasset overvåkingsmetode under utvikling.