Perlesnormaneten kan bli 30 meter lang, og er en atlantisk art. I folkeforskerportalen Dugnad for havet kan publikum melde inn interessante observasjoner langs kysten. Så langt i år har forskerne fått inn 110 observasjoner av perlesnormanet, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

– Men det er først i september – oktober at vi har sett en kraftig økning i innrapporteringene, sier manetforsker Tone Falkenhaug i en artikkel på instituttets nettsider.

Manetforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet Foto: Brit Rønningen

Flest rapporter fra Trøndelag

– De siste 20 årene er det bare i fjor at vi har hatt såpass store mengder som i år, sier Falkenhaug.

Individene i perlesnormanetkolonien har forskjellige oppgaver. Noen fanger mat, andre beskytter kolonien og noen tar seg av formering.

– Vi har fått observasjoner langs hele kysten fra Oslofjorden og helt opp til Troms. Den siste uken har vi fått flest rapporter fra Trøndelag, sier forskeren.

I likhet med andre maneter, kan perlesnormaneten dukke opp ganske plutselig, for så å være borte i flere år.

1997 og 2001

To ganger tidligere har perlesnormaneter ført til massedød av oppdrettsfisk. I 1997 tok maneter livet av 12 tonn laks, mens 600 tonn fisk døde i 2001.

– Derfor prøver vi å følge med på denne manetarten, sier havforskeren.

Perlesnormanet er en kolonimanet. Individene i kolonien har forskjellige oppgaver. De som skal fange mat eller forsvare kolonien, har nesleceller.

– Det gjør at de kan brenne og gjøre skade på oppdrettsfisk, sier Falkenhaug.

Hvis en koloni treffer en merd, blir den brutt opp og mindre manetbiter, blant annet neslecellene, kan komme inn i merdene.

Falkenhaug oppfordrer folk til å melde inn observasjoner på Dugnad for havet.