Avtalen for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet, bedre kjent som Polhavsavtalen, ble underskrevet i oktober 2018. Og nå melder Nærings- og fiskeridepartmentet at kyststatene Canada, Danmark, Grønland, Norge, Russland og USA, og fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Sør-Korea og til slutt Kina, har ratifisert avtalen.
– Jeg er veldig glad for at Polhavsavtalen er en realitet. Det markerer tydelig at avtalepartene tar forvaltningen av de levende marine ressursene som måtte finnes der på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en uttalelse tirsdag.
Dekket av is
Det meste av Polhavet ligger under kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Danmark på vegne av Grønland. Men sentralt i Polhavet er det et område som er internasjonalt farvann. Den nye, regionale fiskeriforvaltningsavtalen gjelder for dette internasjonale havområdet på 2,8 millioner km2 – et område som er større enn Middelhavet, viser departementet til.
Området er i dag dekket av is store deler av året og det foregår ikke kommersielt fiske der. Men ved en reduksjon i isdekket i tiårene fremover, kan fiske bli mulig.
Avtalen forbyr ikke kommersielt fiske i internasjonal del av Polhavet, men forplikter partene til ikke å tillate egne fiskere å fiske her før internasjonale forvaltningstiltak er på plass. Det innebærer altså at ingen av avtalepartene kan starte fiske i Polhavet på egen hånd, uten samtykke fra de andre partene.
Avtaleperioden er i utgangspunktet 16 år, med muligheter for forlengelse dersom ingen parter motsetter seg dette, opplyser departementet.
