– Bunntråling er den menneskelige aktiviteten som i geografisk utstrekning har størst påvirkning på havbunnen, sier forsker Svein Løkkeborg ved Havforskningsinstituttet (HI) i en artikkel på HIs nettsider.
I en ny rapport har nemlig havforskerne oppsummert all tilgjengelig kunnskap om hvordan bunndyr og deres leveområder blir påvirket av fiske med bunntrål; fysisk, kjemisk og biologisk.
Løkkeborg har ledet arbeidet med den nye rapporten om effekter av tråling, der forskerne har vektlagt påvirkninger fra fisketrål og reketrål.
Koraller tåler tråling dårlig
Fiske med bunntrål virvler opp sedimenter på havbunnen. Tråldørene lager spor på bunnen som kan være inntil 30 centimeter dype. Hvor sterkt og lenge bunnen blir fysisk påvirket av tråling, avhenger av mange ulike faktorer, viser forskerne til.
– Som hvilken type bunn det er i området og hvilke dyr som lever der. Også strøm- og bølgeforhold, og selvsagt hvilken trål og hvilket fartøy som fisker, spiller inn, forklarer Løkkeborg.
Forskerne finner at det er godt dokumentert at bunntråling har stor påvirkning på leveområder hvor det finnes koraller, svamper og sjøfjær.
Ubesvarte spørsmål
Det er store forskjeller på hvor lang tid et leveområde trenger på å «hente seg inn igjen» etter bunntråling. Det handler om hvor mye området har blitt trålet, og over hvor lang tid.
– Vi ser at et bløtbunnsamfunn vil komme seg langt raskere enn et korallrev, sier HI-forskeren.
Forskerne har også en rekke ubesvarte spørsmål om effektene av bunntråling på ulike dyr og økosystemer på havbunnen.
– Til nå er det utført få studier av hvordan norske trålfiskerier påvirker havbunnen og livet der. Skal vi vite mer, så må man gjøre storskala undersøkelser på ulike bunntyper og sammenligne disse med uberørte områder, sier Løkkeborg.
