Eirin Roaldsen er kritisk til at strukturering brukes som argument i klimarapport om fiskeflåten

Rapporten som bærer navnet «Klimaveikart for fiskeflåten», er utarbeidet av Svein Thompson og Tønnes Thompson i rådgivningsfirmaet Stakeholder og ble publisert i oktober i år.

Dette er den andre rapporten de har utarbeidet om klimatiltak for fiskeflåten. I den første, som kom i 2017, pekte de på en videre strukturering som en av løsningene på klimautfordringene fiskeflåten står overfor.

Ikke bare strukturering

Eirin Roaldsen, som er daglig leder og medeier i K. Roaldsen fiskebåtrederi i Egersund, satt i referansegruppen som var oppnevnt av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) i arbeidet med den siste rapporten.

Til Fiskeribladet sier hun at det har skjedd en betydelig strukturering i flere flåtegrupper i perioden 2001-2019. Samtidig er det siden 2001 gjort kostbare klimatiltak både på nybygg og på fartøy som har vært i drift. Likevel viser forbruk av drivstoff per kilo fangst en oppgang siden 2010, og er i 2019 bare 0,1 desiliter lavere enn i 2001.

Hun mener at tallene i den siste rapporten viser at strukturering ikke har den klimagevinsten som mange tror. Dette er de samme tallene som også ble lagt til grunn i rapporten som kom i 2017, viser hun til.

40 prosent reduksjon

Utgangspunktet for rapportene er at EU har stilt krav til Norge om 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp for ikke-kvotepliktig sektor fra 2005 til 2030. Rapportene fra rådgiverne har sett på hvordan fiskeflåten vil kunne bidra til disse kravene.

I den første rapporten konkluderer de med at fiskeflåten kan redusere sine samlede utslipp med 59 prosent. Reduksjonen måles mot tall Statistisk sentralbyrå (SSB) opererer med for utslipp av klimagasser fra fiskeflåten, der utslipp i 2030 skal sammenlignes med utslipp i 2005. Inkludert i dette tallet er utskiftingen av kjølemedier, som allerede er gjennomført i fiskeflåten. Reduksjonen uten kjølemedier er 48 prosent.

– En videre reduksjon av klimagassutslippene fra fiskeflåten vil ikke bli oppnådd uten aktiv politikk og målrettet arbeid, heter det i anbefalingene fra rådgiverne i 2017.

Strukturering

De pekte da på at det er viktig med en forvaltning som sikrer en effektiv utnyttelse av fiskeflåten, langsiktig kapasitetstilpasning og fleksible kvoteordninger innenfor det enkelte reguleringsår, som virkemidler for å nå målet.

– Erfaringsmessig vil en vellykket struktureringspolitikk også gi bedre lønnsomhet i fiskeflåten og gi grunnlag for flere nye fartøy. Det er gjennom fornying av fiskeflåten de største skrittene i retning av mer energieffektive fartøyer kan nås. Vi har lagt til grunn at valg av mer energieffektive løsninger skal være lønnsomme, heter det i 2017-rapporten fra Stakeholder.

Rådgiverne viser til at fiskeflåten er utsatt for internasjonal konkurranse, med drivstoffpriser nå på EU-nivå, som beskrives som generelt lave drivstoffpriser. En tilslutning til EUs kvotehandel med CO2-utslipp for fiskeflåten ville passet flåten godt. Det bør vurderes om dette lar seg gjøre, heter det i rapporten.

Endrer anbefaling

I den nylig fremlagte 2021-rapporten er tonen litt annerledes. Siden 2014 har CO2-utslippene fra fiskeflåten gått opp, noe rådgiverne forklarer med økning i motorkraft i flåten. Struktureringen mener de har stoppet opp, og nye båter som har kommet til, er større og har mer motorkraft enn båtene de erstatter.

Anbefalingen de nå gir til klimavirkemidler overfor fiskeflåten er å fjerne CO2-avgiften overfor fiskerisektoren, og heller innføre et innblandingskrav for biodrivstoff i fiskerisektoren som erstatning. De anbefaler også å arbeide for en felles klimapolitikk overfor fiskeflåten i EØS-området.

Rådgiverne peker på at alle ensidige nasjonale tiltak har betydelige svakheter. Hvis Norge vil innføre nasjonale klimatiltak overfor fiskeflåten bør det, etter deres mening, velges tiltak som har høy klimaeffekt og minst mulig negativ effekt på fiskeriene.

Uheldige effekter

Den nye rapporten peker på en del utfordringer i arbeidet med klimatiltak for fiskeflåten, som at det på grunn av plasskrevende teknologi er få reelle alternative klimavennlige energibærere for fremdriften til båtene.

– Rapporten viser også at CO2-avgift kan ha en del uheldige effekter som lavere total fangst og bunkring utenlands motivert av høye avgifter her til lands. Noe som vil føre til økt drivstofforbruk og mindre råstoff til norske kjøpere, sier hun.

Fiskeriåret 2021 har også understreket hvor viktig tilgjengelighet og fangstbarhet er for effektiviteten i fisket, både tidsmessig og i forhold til forbruk av drivstoff.

– Fiskeflåtens totale forbruk av drivstoff vil variere med total fangst og andel av ulike arter. Forenklet kan man si at kvotenivå og fangstbarhet har stor påvirkning på nivået av CO2-utslipp, samtidig som dette er forhold som næringen kan gjøre lite med, sier Roaldsen.

Bygge på kunnskap

For å kunne iverksette tiltak som gir reduksjon i utslipp, må både næring og myndigheter selvfølgelig ha kunnskap om hvordan ulike forhold påvirker energiforbruket, mener hun.

– Uten slik kunnskap risikerer vi å iverksette kostnadskrevende tiltak som har liten eller ingen netto effekt på klimautslippene.

– Vi må uansett huske at Norsk villfisk er klimavennlig mat, og slik sett en del av løsningen på verdens klimautfordring, avslutter Roaldsen.

Enig i kritikken

Svein Thompson i rådgivningsfirmaet Stakeholder er enig med Roaldsen i at den første rapporten la for stor vekt på strukturering som løsning på å få ned klimautslippene fra fiskeflåten.

Han viser til at utviklingen siden 2014 har gått i motsatt retning enn utviklingen i årene før, da utslippene fulgte nedgangen i antall aktive fiskefartøyer. Siden har utslippene gått opp, noe han sier henger sammen med økning i motorkraft på nyere båter, men noe som også kan henge sammen med andre forhold som tilgjengelighet på fisk, som Roaldsen peker på.

– Vi hadde ikke så mye forskning å støtte oss på da vi laget vår første rapport. Siden har Nofima laget en rapport som peker på at nye båter bygges større enn dem de erstatter, og at det fører til høyere energiforbruk per kilo fisk. De bygges større enn rent nødvendig ut fra den fiskemengden de skal fiske, og er konstruert med tanke på andre formål enn å få ned klimautslippene per kilo fisk, sier han.

Fått gode innspill

I tillegg viser han til at de har fått gode innspill fra næringsutøvere som Roaldsen, som har påpekt andre sammenhenger enn rapporten de laget i 2017 vektla.

I tillegg er målsetningene for hvilke faktorer vurderingene skal knyttes mot, endret i den nye rapporten. Tiltakene skal også måles mot bosetting, bærekraft og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Slik sett er anbefalingen om mer bruk av biodrivstoff noe som kan gjelde for alle fartøygrupper, mener han.

– Så lenge dette drivstoffet produseres på en forsvarlig måte.