Havforskerne har sett på hvordan fisk, andre dyr og marin natur påvirkes av ulike typer menneskelig påvirkning. Det har resultert i en omfattende rapport, melder Havforskningsinstituttet.
- Isbiota, planteplankton, dyreplankton, tang, tare og ålegras, mesopelagisk fauna, fisk, bunnsamfunn, sjøfugl og sjøpattedyr, i tillegg til næringsnett (hvem som spiser hvem) som viser sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem.
- Det er første gang næringsnett har blitt vurdert på denne måten, og metoden for å gjøre det er utviklet i arbeidet med denne rapporten.
- Flere av hovedtypene er delt opp i underkategorier, og totalt har forskerne totalt vurdert hvor sårbare 21 ulike miljøverdier er.
Forskerne har målt sårbarheten for hver enkelt miljøverdi for 17 forskjellige typer påvirkninger:
- Fysiske barrierer, bifangst, elektromagnetiske felt, fiske og fangst, forstyrrelser, forsøpling, forurensning, forurensning fra olje, fysisk påvirkning, fremmede arter, næringsstoffer, nedslamming, tap av habitat(forsegling), undervannsstøy, uthenting av ikke-levende ressurser, utilsiktet tap, og klimaendringer.
- Sårbarheten har blitt vurdert på en skala fra ingen sårbarhet, via lav, middels og høy – til positiv respons, og det er ikke tatt hensyn til om en gitt påvirkning er tilstede i den foreslåtte SVO-en.
Sårbare koraller og bunnfauna på Tromsøflaket
Tromsøflaket i den nordøstlige delen av Norskehavet er et av områdene forskerne vurderer som sårbart. Dette havområdet er er en del av «motorveien» for fiskeegg – og larver, som driver fra gyteområdene i Lofoten og Vesterålen og nord til oppvekstområdene i Barentshavet.
Her finnes det også sjeldne kaldtvannskorallrev og bløtbunnsområder med rikt dyreliv. Både bunndyr og koraller er sårbare for bunntråling, bifangst og andre typer fysiske påvirkninger.
Den Midtatlantiske ryggen har sårbar natur
I flere SVO-er (særlig verdifulle og sårbare områder), men spesielt Den midtatlantiske ryggen, diskuteres det om man skal åpne for mineralutvinning på dypet, såkalte dypvannsgruver.
Forskerne vurderer at sårbarheten for negative konsekvenser av menneskelige påvirkninger er høy, fordi det er særegne naturtyper her. Og det er også store kunnskapshull om området.
Nøkkelart i Nordsjøen
I Nordsjøen er tobisen en nøkkelart. En nedgang i bestanden her vil kunne få alvorlige konsekvenser for strukturen i økosystemet, viser forskerne til. Den er også en kommersielt viktig art for flåten.
I Nordsjøen har tobisen gyte- og leveområder, og den er en stedbunden art. Tobisen er derfor sårbar for fysiske endringer rundt seg. Tidlig i livet, når den er en larve som driver i sjøvannet, tåler den dårlig forurensning, påpeker forskerne.
Det er HI, sammen med forskere fra Norsk Polarinstitutt, Cefas, NINA, Forsvarets forskningsinstitutt og NIVA, som har vært med å utarbeide rapporten, som du finner her.
