HI-forskningssjef Mette Skern-Mauritzen, er en av hovedforfatterne bak den nye rapporten fra FNs klimapanel. I en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider sier hun at vi fortsatt kan bremse endringene om vi handler raskt og får ned klimagassutslippene.

Arter på flyttefot

I dag slapp FNs klimapanel en ny delrapport som fokuserer på klimaendringer, men også mulige løsninger - og ikke minst mulige tilpasninger for å redusere konsekvensene av klimaendringene.

Forsker Mette Skern-Mauritzen ved Havforskningsinstituttet. Foto: HI

Miljødirektoratet har lagt ut en norsk oppsummering av hele rapporten. 270 forskere fra 67 land i alle verdensdeler har bidratt. Det har vært to runder med faglig kvalitetssikring på hvert enkelt kapittel i rapporten, viser HI til.

Hun er en av hovedforfatterne bak kapittelet som handler om hav.

– Vi ser at mange arter er på flyttefot. Fra det minste lille plankton, til fisk og store sjøpattedyr, så er det mange som trekker «ut fra midten» og mot polene, sier Skern-Mauritzen i artikkelen på HIs nettsider.

Det blir rett og slett for varmt langs ekvator, mens de polare områdene blir mildere og mer gjestfrie for arter som trives best i temperert vann. Det fører igjen til at det blir færre igjen i tropiske områder.

– Ny dynamikk

Et varmere hav og nye konkurrenter i matfatet er ikke godt nytt for de som allerede lever i nordområdene.

Arter som polartorsk, isbjørn og sel er avhengige av is, tilpasset et liv i kalde, polare strøk og kan være sårbare for økt konkurranse.

De litt mer varmekjære arter i nord, som torsken, kan få det bedre, med mer mat og større leveområder.

– Klimaendringene skrur sammen nye økosystemer og gir en ny dynamikk. Vi vil få inn nye arter. Det vil eksempelvis kunne påvirke fiskeriene våre; hvilke arter de kan fiske på, og hvor de kan fiske, og kvotefordeling mellom land som fisker på samme bestand, sier HI-forsker Knut Yngve Børsheim, en av hovedforfatterne bak det regionale kapitelet om Europa.

Hvordan fremtidens hav og kyst vil bli er først og fremst avhengig av hvor store utslippene av klimagasser er. Det viktigste grepet vi kan ta, er å få ned utslippene, slår forskerne fast.