Jeg hevdet Havpanelet fremstår som et organ for «grønnvasking», fordi panelet er uforpliktende og full av reklameord.
Det følger heller ikke de klare anbefalinger fra sine egne ekspertrapporter. I rapporten «The Ocean as a Solution for Climate Change» (Summary for policymakers), står det på siden 7: «Avoid transport of fish by plane». Dette er det eneste som sies som er knyttet til oppdrettsindustrien, og regjeringen vurderte selvsagt aldri å følge rådet.
Hadde internasjonale forskere vurdert de enorme utslippene av kloakk og miljøgifter fra oppdrettsindustrien, ville de fort skjønt at Norge pynter seg med lånte fjær. Vi har allerede i mange år systematisk brutt internasjonale konvensjoner om havmiljø som vi selv har initiert, som OSPAR-konvensjonen. Vi er overhodet ikke noe forbilde for verden når det gjelder havmiljø.
Ystmark hevder: «FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO har ved flere anledninger pekt på at vi må øke havbruksproduksjonen». Her viser Ystmark til Matthias Hallwart fra FAO (han heter egentlig Halwart), og det han skal ha sagt på en oppdrettskonferanse på Frøya i fjor!
Men hva betyr en slik generell uttalelse fra en tysker som sitter på FN-kontor i Roma? Mener Ystmark at FN legitimerer det som skjer i norske fjorder? Tror han FN har noen beslutningsmakt i Norge?
Jeg har sendt Halwart en e-post, og spurt om han synes det er greit at FN og hans utsagn på Frøya blir brukt som laksereklame i Norge. Jeg har ikke fått svar, men la meg slå fast enda en gang: FN har aldri bedt Norge om å produsere mer oppdrettslaks, slik Ystmark og resten av oppdrettslobbyen forsøker å gi inntrykk av.
At FN har et lønnlig håp om at mer av verdens mat skal komme fra havet i fremtiden, er en annen sak. Men forutsetningen er selvsagt at produksjonen er i nærheten av bærekraftig. Og flybåren sushi fra forurensede norske fjorder er åpenbart ikke bærekraftig, ut fra noen rimelig definisjon.
Oppdrettslaksen er matet opp på soya fra nedhogget og nedbrent regnskog i Amazonas, og dessuten på matfisk som er trålet opp andre steder i verden. Over- og piratfiske er helt klart en del av dette bildet, slik det er dokumentert en rekke ganger.
Skal vi, som ledere av Havpanelet, oppfordre andre til ansvarlig forvaltning, mens vi samtidig fôrer de mange hundre millioner oppdrettslaksene som til enhver tid står i norske fjorder med denne importerte matfisken?
Ystmark siterer FNs Organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. La meg gjøre det samme: «Den voksende produksjonen av fiskemel i noen land i Vest-Afrika, som produseres for eksport, gir bekymringer for matsikkerheten siden mindre mengder pelagisk fisk blir tilgjengelig for menneskelig forbruk».
Da har vel FN bedt oss stanse denne importen, Ystmark?
Ystmark skriver at jeg sannsynligvis ikke har tillit til det han sier. Det er korrekt. Etter å ha fulgt ham i mange år, har jeg aldri hørt ham si noe som ikke var ment å fremme bransjens interesser. For å få til dette driver han med grønnvasking, villedning, bagatellisering og manipulasjon av fakta, gjerne med hjelp av innleide PR-byråer.
Slik var det for eksempel da Ystmark orkestrerte kampanjen mot ressursskatt på oppdrettskonsernenes milliardoverskudd. Her ble oppdrettsindustriens og deres kamp mot skatt, framstilt som et slags folkelig, norsk distriktsopprør. Frekkheten lenge leve. Børsnoterte globale lakseselskap, med en høy andel utenlandsk eierskap, kunne gni seg i hendene. De kan fortsette å skade og ødelegge våre fjordmiljø, uten å betale noen ressursskatt for det.
Det er ikke personlig, Ystmark gjør bare det han får betalt for. Men Ystmark kan selvsagt ikke brukes som kilde til informasjon, for eksempel om bransjens miljøavtrykk. Han og resten av lakselobbyen forsøker aktivt å manipulere slike miljøregnskap.
I «Den nye fisken» av Kjetil Østli og Simen Sætre, er det kartlagt i detalj og med kilder hvordan denne manipulasjonen foregår. I boka, som nylig utkom, blir også Ystmarks påstand om at FN heier på norsk lakseoppdrett sporet, ettergått og til slutt avvist. Har Ystmark ikke lest dette?
At Ystmark er så positiv til Havpanelet, betyr dessverre bare én ting: alle vi andre bør skru forventningene ned til et minimum.
