Regjeringen har valgt å videreføre satsingen på torskeavlsprogrammet til Nofima. Neste år skal det brukes 33 millioner kroner på å finne ut om det er mulig å lykkes med torskeoppdrett. Forhåpentlig nærmer vi oss det tidspunktet oppdrett av torsk blir en suksess, men det er fremdeles langt mellom småskala forskning til suksessfull næringsvirksomhet. Men med fallende villfisk-kvoter, samt stigende torskepriser, er det på mange måter nå eller aldri for oppdrett av torsk.

Tilbake på 2000-tallet trodde store deler av næringen at torsken skulle bli den nye laksen. Det ble svidd av flere milliarder kroner, men på grunn finanskrise, sykdom, økende villfiskbestand og fallende pris buklandet alle torskeforsøkene med et gedigent mageplask. Nå har situasjonen endret seg dramatisk. Torskekvotene er på retur, prisen på vei opp og kvaliteten på fisken og yngelen er langt bedre enn for ti år siden. Muligens har derfor forståsegpåerne og forskerne rett i at forholdene nå er bedre for å lykkes enn det var rundt 2008. 

 Ideen om å kunne servere forbrukerne fersk torsk året rundt er svært god, men vil oppdrett av torsk noen gang komme opp i den målestokken som må til skal det bli et reelt supplement og ikke bare et attåt-tilbud? Vi er derfor fremdeles svært lunkne til at torskeoppdrett kan bli en suksess. Det er fremdeles for mange skjær i sjøen.

I mandagens avis fortalte vi også historien om selskapet Øytrans, som har søkt om en utviklingskvote på 1500 tonn torsk for levendelagring av torsk. Myndighetene har betegnet prosjektet som spennende, men valgte likevel å avslå søknaden. Øytrans mener derimot torskeprosjektet er første steget på veien mot å begynne med helårlig produksjon, og initiativtagerne vil gjerne ta kunnskapen fra laksenæringen inn i hvitfisknæringen. Målet er å selge torskeloins tilsvarende slik salmalaksen selges. Det vil kunne føre hvitfisknæringen til nye høyder, tror initiativtager André Reinholdtsen

Sett i lys av at staten satser videre på Nofimas avlsprosjekt i Tromsø, er det underlig at de samtidig sier nei til Øytrans. Dersom det offentlige Norge virkelig hadde trodd på oppdrett av torsk burde Øytrans fått prøve seg på utviklingskvote på 1500 tonn torsk. Det kunne gitt oss alle en indikasjon på om det er mulig å få til en mer helårlig produksjon av torsk, og om mer industriell produksjon av torsk nå er mulig.

Dersom Norge tror på oppdrett av torsk burde Øytrans fått utviklingskvote.

Med fallende torskekvoter og stigende priser, samt større helårlig etterspørsel, burde det i teorien ligge til rette for oppdrett av torsk. Håpet er derfor at vi snart skal se resultater av alle de milliardene av kronene som er blitt brukt. Nettopp derfor burde myndighetene ikke vært så firkantet med lovverket, og heller benyttet muligheten Øytrans gir. Det kunne gitt næringen mange svar.