Jeg fisker ikke laks, men jeg er nok over gjennomsnittet interessert i villaksens skjebne og flere tusenårige historie. Den har en livssyklus vi ennå ikke helt forstår. Den kommer og går, fra ferskvann, til saltvann og tilbake til ferskvann – gjerne flere ganger i løpet av sitt liv. Laks betyr matauk, arbeidsplasser, glede, undring. Fisket etter den er nedfelt i de eldste europeiske lover og laksen har for lengst fått plass i den politiske agenda. 

Loke skaper seg om til laks

Vi har utnevnt laks til elvas konge og konge over alle fisker. Vi er opptatt av det enkelte lakseindividet på en helt annen måte enn vi ser enkeltindivider av annen fisk. Laks er den fisken det forskes mest på, men laksens videre skjebnen er høyst usikker. 

Noen av de tidligste nedtegningene om laks finner vi i vår egen skapelsesberetning i norrøn mytologi. Guden Loke, opprinnelig en jotne, en av disse kjempestore skapningene som holdt til i Jotunheimen, skapte seg om til en laks for å skjule seg for de andre gudene når de var ute etter ham. Loke var en rebell. Han var vakker og spøkefull, men også ond og svikefull. En munnrapp kranglefant. En som fornærmet Odin og Tor, de mektigste og fremste av gudene. På et tidspunkt fant ikke Tor seg lenger i Lokes oppførsel. Han ble så sint at Loke fant det best å stikke av. I Jotunheimen bygget han seg en hytte med fire dører. Om det skulle bli nødvendig, kunne han fort komme seg bort fra dem som var etter ham. 

Falt for eget grep

En dag Loke satt ved ilden i huset sitt, forestilte han seg hvordan Odin skulle klare å fange ham. Han hadde noe lintråd liggende og begynte å knytte masker med den. Fort gikk det opp for ham at dette kunne bli et redskap æsene kunne fange ham med når han skapte seg om til en laks og gjemte seg i Frånangerfossen. Raskt kastet han garnet på ilden. Men Odin æsene var allerede på vei mot huset hans og Loke måtte fort komme seg ut seg og springe i fossen.

Ilden ulmet fremdeles da æsene brøt seg inn. De forsto raskt at redskapet som lå på ildstedet kunne brukes til å fange laks med og satte i gang med å lage et nytt garn, tok det med seg og kastet det i fossen. 

Ble laksens skjebne grunnlaget allerede av de nordiske gudene?

Tor holdt i den ene enden. Æsene i den andre. Loke gjemte seg for garnet mellom to steiner på elvebunnen, svømte foran, kom seg over garnet og kom seg opp i Frånangerfossen. Men æsene kjente at Loke var borti garnet. De utviklet fangstredskapen, festet et søkk i garnet og neste gang hadde ikke Loke en sjans. Loke forsto at han hadde valget mellom å forsøke å nå sjøen, eller komme seg over garnet en gang til. Han valgte det siste. Tor grep tak i ham, Loke gled i hånden hans. Tor fikk fast tak ved sporen og det ble slutten for Loke. 

Tors grep var der laksen smalner bak, før den trekantede halen folder seg ut. Dette merket etter kampen har laksen fortsatt, og fortsatt fanges laks i garn.

 At laksen fikk en rolle i de norrøne gudenes verden, må bety at laks var viktig for de aller første nordmenn. De som slo seg ned ved våre breddegrader etter siste issmelting. 

Laksens harde skjebne

Men hvorfor var det akkurat laks Loke skapte seg om til, og ikke et annet dyr i norsk natur? Et farlig dyr? En bjørn, for eksempel? Ulv? Ble laksens skjebne grunnlaget allerede av de nordiske gudene? Må lakse-Loke bære noe av skylden for at laksens liv er blitt så vanskelig? Så fullt av motsetninger? Loke var ikke lett å få has på med alle sine motstridende egenskaper. Motsetninger og konflikter har vært gjenganger i hele laksens historie. 

Men det er ikke bare Loke som har rotet det til for laksen. Vi mennesker har gjort en betydelig innsats med å forurense laksens bopel i elver, hav og fjorder. Enten vi liker å forholde oss til det, eller er rømt oppdrettslaks og lakselus den ville laksens største trusler.