Vestvågøy Fiskarlag ser med bekymring på noen av effektene ved gjennomføringen av kvotemeldingen som nylig er vedtatt i Stortinget. Vi kommer derfor med følgende innspill til den videre utredningen/behandlingen og gjennomføringen av stortingets vedtak.
Ny inndeling
1. Vi mener at det bør vurderes/utredes å innføre en ny inndeling på 28 meter. Dette for å forhindre at alle kvoter over 21 meter til slutt havner på de aller største kystbåtene. Hvis vi i fremtiden skal beholde en differensiert kystflåte som i dag mener vi dette er nødvendig.
Med en ny inndeling på 28 meter må stor kyst (over 28 meter), spise av egne kvoter (ca 20 prosent av kystflåtens torskekvote) om de ønsker å strukturere flere kvoter i fremtiden. Hvis dette ikke gjøres kan alle kvoter over 21 meter (ca 40 prosent av kystflåten sin andel av torskekvoten) til slutt kunne havne på fartøy helt opp til 55 meter med dagens inndeling.
– For dårlig utredet
2. Strukturkvoter skulle opprinnelig tilbakeføres til gruppen de ble strukturert fra og dermed gi en kvotegevinst for alle fartøyene i gruppen ved strukturtidens utløp. Dette var intensjonen ved innføring av strukturordningen slik den er i dag. Hvis den nye gruppeinndelingen blir som flertallet i næringskomiteen har beskrevet i behandlingen av kvotemeldingen vil dette bli svært negativt spesielt for gruppen 15/21 meter hvor store deler av strukturkvotene blir flyttet oppover i systemet.
Stortinget har sagt at endinger i kvotesystemet som ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet i meldingen må konsekvens utredes nå. Dette sies sannsynligvis som et svar på Riksrevisjonens kritikk av regjeringen i sin rapport.
Vestvågøy Fiskarlag er enig i kritikken i Riksrevisjonens rapport. Store endringer i fiskeflåtens rammevilkår er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet.
Vurdere avkorting
Vestvågøy Fiskarlag mener det bør vurderes avkortning av kvoter som flyttes oppover i systemet. Dette bør gjøres for å begrense den negative effekten flyttingen har for de gjenværende fartøyene i den opprinnelige gruppen.
Systemet med avkortning er i dag i brukt i ulike deler av dagens reguleringer, både i torsk, hyse, sei og NVG Sild reguleringen for kystflåten. Her har fartøy med større faktisk lengde en hjemmelslengde lavere kvoter enn fartøy med lik eller lavere faktisk lengde.
Kvoter som pga overgangen til faktisk lengde permanent flyttes 1 gruppe oppover bør avkortes inntil 10 prosent, kvoter som flyttes 2 grupper bør avkortes inntil 20 prosent. Her forutsetter vi at det blir innført en ny gruppe 28+. Vi mener det er svært viktig at dette utredes nærmere. Den foreslåtte avkortningen vil være frivillig da rederier som har ulik hjemmel/faktisk lengde har 3 år på seg på å tilpasse hjemmel/faktisk lengde og dermed unngå avkortning av sine kvoter.
For høyt strukturtak
3. I kvotemeldingen er det slått fast at ved utløp av strukturtiden ( fra 1/1-2028) skal utgåtte strukturkvoter tilbakefalle til grunnkvotene i den gruppen kvotene ligger i ved utløpet (unntatt pelagisk trål og seitrål der tilbakefallet blir til opprinnelig gruppe). Dette vil føre til at grunnkvotene blir større og dermed blir også strukturtaket hevet siden taket er en multiplisering av grunnkvoten. Dette bør vi avklare allerede nå ved å sette taket til en grense som ikke påvirkes av grunnkvotens størrelse.
Vestvågøy Fiskarlag mener at denne grensen burde settes lavere enn dagens strukturtak da vi mener at dette er for høyt i dag.
Særordning for samfiskerederier
4. Vestvågøy fiskarlag er fornøyd med at samfiskeordningen blir vidreført i sin opprinnelige form. Samfiske med seg selv er vedtatt avviklet fra 2025. Det må vurderes særordninger for rederi som idag har tilpasset seg samfiskeordningen. Her bør myndighetene lytte til de som blir berørt av endringene. Der hovedfartøyet blir flyttet opp til 11-15 gruppa bør det kanskje tillates å «strukturere inn samfiskefartøyet» på hovedfartøyets kvotegrunnlag mot at avkortingen blir igjenn i gruppen under 11 meter.
Vestvågøy Fiskarlag ber også om at ID-kvoteordningen utredes nærmere som et alternativ til samfiskeordningen.
Kvoteutveksling
5. Kvoteutveksling på fartøynivå der en kan leie ut 20 prosent/ inn 50 prosent av kvoteverdien vil kunne presse aktive fiskere inn i et leiemarked for å få tilgang på kvoter de tidligere kunne fiske som et maksimalkvotetilleg. Som et eksempel kan vi ta kystflåtens fiske etter hyse. Her er det mange båteiere med kvote som velger å ikke delta. Dermed har vi kunnet overregulere kvotene. Når kvoteutveksling innføres må de mest aktive som velger å delta i hysefisket leie kvote hos de som kanskje ikke hadde tengt å delta. De viltlevende marine ressursene ligg til fellesskapet i Norge. Fiskeren har en rett til å fiske. Velger han å ikke gjøre det er fisken i havet ikke hans eiendom som kan leies ut på det åpne markedet til høystbydenede.
Hvis innføring av et slikt system blir gjennomført forutsetter vi at det bare er den garanterte kvoten som kan leies ut. Det bør også settes strenge krav til tidligere aktivitet på det aktuelle fiskeslaget for å kunne leie ut.
6. Kvotefleks torsk/hyse /sei på fartøynivå over årskiftet har Fiskarlaget etterspurt tidligere så her er vi fornøyd med regjeringen.
7. Vestvågøy Fiskarlag er også svært godt fornøyde med at regjeringens forslag om forlengelse av strukturtiden og å innføre en statlig kvotebeholdning ikke fikk flertall på Stortinget. Dette ville ført til en ytterligere «privatisering» av de norske fiskeriressursene.
Skeptisk til fiskeriavgift
8. Stortingsflertallet (regjeringen + Frp) ba ifm. behandlingen av kvotemeldingen i Stortinget regjeringen komme tilbake med forslag om en «fiskal avgift på fiskeri». Det antydes et nivå på om lag 100 mill. årlig. I tillegg har regjeringen i år øket avgiften på drivstoff med 250 mill. for den norske fiskeflåten. Vi mener avgiften fremstår som en resursrentebeskatning og ved å overføre flere/nye skatter på fiskerinæringa vil dette være med å svekke fiskeflåtens lokale bidrag.
Vi kan over år se en markant forskjell i lønnsomheten mellom de ulike flåtegruppene i fiskerinæringa. Om avgiften innføres mener vi dette må hensyntas. En slik avgift bør også differensieres ifht. lokal/nasjonal videreforedling kontra eksport av ubearbeidet både fryst og ferskt råstoff. Vi må legge til rette for lengst mulig verdikjede i Norge. Det forutsettes at avgiften utredes og kommer på høring før den endelig vedtas.
