Kristelig Folkepartis inntreden i Solberg-regjeringen har ledet til vesentlige endringer i fiskeripolitikken som skal føres. Den politiske plattformen som de fire partiene, Høyre, Frp, Venstre og KrF er enige om, danner et godt grunnlag for en fiskeripolitikk som kan samle støtte fra et bredere flertall på Stortinget enn den politikken som er ført til nå.

når han mener partiet har fått til gode løsninger som er nedfelt i plattformen. At det ikke skal komme noen strukturordning for flåten under 11 meter og at takene nå skal ligge fast for hvor mange kvoter som kan samles på samme båt, er viktige signaler som vil samle bred støtte i Stortinget. Det bereder også grunnen for en endelig ferdiggjøring av en lenge bebudet stortingsmelding om kvoteordninger.

Men å tro at alle skjær i sjøen er fjernet med formuleringene i regjeringsplattformen, er naivt. Det vil stå mange konfliktsaker igjen. Leveringspliktene til trålerne er en. Ressursbeskatning er en annen. Fiskeindustriens ønske om jevnere og mer forutsigbare råstoffleveranser en tredje. Og flere kunne nevnes. Fiskeripolitikken er så full av interessekonflikter at det kan skrives lange avhandlinger om dem. En fremtidig kvoteordning må ha som siktemål å dempe disse konfliktene, ikke forsterke dem.

I et slikt perspektiv savner vi en politikk for fiskeindustrien i Norge. Regjeringen sier de vil føre en politikk som stimulerer til økt handel og markedsadgang. De vil satse på forskning og utvikling i hvitfisknæringen, og på innovasjon ny teknologi i havbruksnæringen. Men dette er generelle og lite målrettede formuleringer som ikke forteller noe om hvilke tiltak som regjeringen vil bruke for å øke verdiskapingen i sjømatnæringen, som er en uttrykt målsetning i plattformen.

Vi savner en politikk for økt verdiskaping i fiskeindustrien i Norge

Vi har sans for Høyre fiskeripolitiske talsperson

mer aktivt til å øke verdiskapingen i sjømatindustrien. Et konkret og målrettet tiltak, som burde vært bakt inn i regjeringsplattformen, slik det var gjort når det er snakk om tiltak for å øke kapitaltilgangen og investeringsvirkemidlene for fornying av driftsbygninger og rekruttering i landbruket.

For fiskeindustrien er ikke nevnt med ett ord i den nye regjeringsplattformen. Den eneste formuleringen som henspiller på denne delen av sjømatnæringen er at regjeringen vil rydde opp i uheldige sider ved pliktsystemet. Hva som er «uheldig» og hvordan det skal «ryddes opp», står det ingen ting om. KrFs talsperson Steinar Reiten sier at dette skal skje uten at det går ut over arbeidsplasser og uten at pliktsystemet svekkes.

Vi er ikke sikker på om han får ha sine ord i behold her. Det hadde vært bedre om han og hans KrF-ere hadde fått noe mer forpliktende rundt forholdet til fiskeindustrien. Ellers kan dette fort bli en tapt sak i en ellers bra plattform for fiskeripolitikken.