Valgkampen er i gang for fullt her hjemme. Samtidig raser enorme skogbranner på flere kontinenter, ekstreme mengder nedbør får elveløp til å flomme over og stekende temperaturer gir heteslag for både mennesker og natur. Det er ingen tvil – årets stortingsvalg må bli et miljøvalg!
Denne uken kom det en ny og enda mer detaljert rapport om planetens tilstand fra FNs klimapanel. Den kunne ikke hatt et tydeligere og mer alvorlig budskap: «Det er kode rød for menneskeheten». Ordene tilhører FNs generalsekretær António Guterres. Aldri før har noe hastet så mye som nå, for oss alle – og for å bruke Guterres sine ord igjen:
«Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossil energi, før de ødelegger planeten. Det kan ikke bli bygd noen nye kullkraftverk etter 2021 og alle land må slutte med kull innen 2040. Vi bør også slutte å lete etter og produsere annen fossil energi.»
Dette er jo egentlig gammelt nytt. De siste 30 årene med rapporter har alle pekt i samme retning og har samme type budskap. Tidligere i år kom selv en av de største globale lobbyorganisasjonene for fossil energi – Det internasjonale energibyrået – til den konklusjonen at vi ikke kan lete etter mer olje hvis verden skal klare å nå 1,5 gradersmålet i Parisavtalen.
Men så er det jo sånn da at vi mennesker sjeldent lærer noen ting før konsekvensene treffer oss på vår egen nesetipp. Først når det begynner å virkelig smerte er vi i stand til å gjøre nødvendige endringer. Nå treffer effektene av de menneskeskapte klimaendringene oss som en forrædersk sjøsprøyt midt i hele ansiktet, og med en sånn kraft at hele verdenssamfunnet har fått slagside. Dette kan ikke fortsette – ikke uten at store deler av menneskeheten forliser – og det raskt. I dragsuget går en rekke dyrearter og leveområder ned også. Hele skuta som kalles verdenssamfunnet står i fare for å havarere.
Vi trenger ikke mer kunnskap for å vite hva som er rett. Nå er tiden for å mønstre på dekk
Med så tydelige meldinger fra både FNs klimapanel og fra det internasjonale energibyrået, skulle man tro at norske politikere ville agere og snu den oljeskuta vi har seilt siden 1960-tallet inn på en ny og fornybar kurs. Men nei da, samtlige av våre tre statsministerkandidater flagget samme dag som FN-rapporten kom ut at det ikke er noen planer for å stanse hverken letingen etter ny olje i norske farvann, eller å ha en sluttdato for vår fossile produksjon – heller tvert om. I tur og orden forteller Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at oljeeventyret ikke er i en solnedgang, men heller skal utvikles. Hvilken planet lever de på ‘a egentlig? Ikke på min i alle fall, og ikke på den som FNs klimapanel og verdens klimaforskere snakker om.
Jeg vil nesten påstå at det er ekstra ille at vår nåværende statsminister ikke har snudd oljeracet som er på full fart mot en gedigen klima- og naturkollisjon. Et race som til stadighet har lyst ut rekordmange letelisenser i norske farvann – og i stadig mer sårbare og verdifulle havområder.
Etter snart åtte år bak roret som statsminister på den norske skuta lar Solberg dette altså bare fortsette. Og det etter å ha grunnlagt et globalt havpanel, der ekspertene selv sier at offshore olje og gass er vanskelig å inkludere i selve definisjonen av en bærekraftig havøkonomi. Og etter å ha blitt utnevnt som FNs havforskningstiårs høye beskytter.
Hva skal vi egentlig med en beskytter av forskning som ikke lytter til hva forskerne sier? Eller med et havpanel og deres eksperter hvis den som selv har grunnlagt panelet helt ser bort fra elefanten som vandrer rundt i rommet? Og hva skal vi med en statsminister som helt bevisst har styrt både den norske og den internasjonale skuta inn i et mer farefullt farvann?
Jeg vet hva mitt svar på de spørsmålene er: Vi trenger en kaptein, en styrmann og et mannskap som leser kartene bedre. Noen som er i stand til å peke ut riktig kurs og som legger en stødig hånd på roret for å få oss tilbake inn i roligere farvann. For Norge, for menneskeheten og for den naturen som vi alle er avhengige av.
Vi har ingen tid å miste. Vi trenger ikke mer kunnskap for å vite hva som er rett. Nå er tiden for å mønstre på dekk – alle sammen - for å gjøre høstens valg til et miljøvalg og med det få en fornybar vind inn i seilene. En vind som vil gi kraft langt utover våre egne farvann. Seilasen er i gang. Godt valg.
