Havforsker Jens Chr. Holst er en av Havforskningsinstituttets (HI) fremste eksperter på økosystem-forskning. Han er også en av HIs fremste eksperter på Norskehavet, og vet slik sett hva han snakker om når han går ut mot sine forskerkolleger og trygler fiskerne om å gjøre felles sak med ham i å få en forståelse for en katastrofe han ser komme.

Fiskere vi har snakket med gir uttrykk for samme bekymring. De ser makrell over alt. En glupsk fisk som med åpen kjeft ”støvsuger” det som er av plankton og yngel langs det meste av kysten og ute i havet. Det kan være en forklaring på hvorfor den vårgytende silda ikke har hatt en god årsklasse på åtte år. Og det kan være en forklaring på hvorfor denne sildebestanden minker med 1,6- 2 millioner tonn årlig. Det doble av fisket.

For makrellen går det motsatt vei, og for fiskerne er kanskje ikke det noe dårlig bytte - at de får fiske mer makrell i takt med reduksjonen for sild. Det er derimot flere årsaker til at fiskerne ikke bør ønske seg et slik bytte. Det viktigste er virkningen av en stor makrellbestand, målt mot en stor sildebestand.

Silda er på langt nær så glupsk som makrellen. Prøver forskerne tok i sommer av makrell fanget i nordlige og nordvestlige områder av Norskehavet, viste fulle mager med raudåte. På de samme stasjonene fant de sild med kun halvfulle mager, i følge HIs egne utlegninger. De fant også gyting av makrell i Jan Mayen-sonen, noe de betegner som oppsiktsvekkende.

Holst mener at makrellbestanden kan være to ganger større enn bestanden er målt til i dag. Forskerne anslår gytebestanden til 2,8 millioner tonn. Den kan være dobbelt så stor, og nærmer seg da sildebestanden i størrelse. Det er dermed mer enn nok å ta av, sjøl om beskatningen ligger på én million tonn i året, med alt som tas innafor og utafor kvoteanbefalingene.

Det er altså ikke så farlig med overfisket, og kanskje burde det med fordel vært enda større. Norge kunne gjort som Færøyene og Island - sette alt av tilgjengelige fartøy inn i fiske og la det stå til. Og skulle det føre til nedfisking av bestanden, vil det være vinn - vinn for den norske flåten. Makrellen ville igjen holdt seg i norsk sone, og det ville kanskje vært rom for andre fiskearter å rekruttere sterkere årsklasser.

Dette er imidlertid en farlig vei å gå, sjøl om vi mener Holst har gode argumenter for å øke beskatningen av makrellen. Det som skjer nå er å regne som et gigantisk eksperiment, der en art får lov til å dominere et helt havområde. Utviklingen er langt fra å kunne kalles en økosystemforvaltning. Et nytt tiltak må nå innføres i forvaltningen; - nemmelig uttynningsfiske.