Utfordringer og nye muligheter for snøkrabbefisket

Det første eksemplaret av snøkrabbe ble oppdaga i 1996 på Gåsbanken.

Etter den tid, har bestanden økt og kvoterådet for 2022 er satt til 6725 tonn, jfr. norsk TAC.

Havforskningsinstituttet forventer en god bestandsutvikling og globalt er det etablert et godt betalende marked.

Godt regulert

Denne optimismen reflekteres også hos kommersielle aktører som deltar i fisket.

I fiskeripressa kan man lese om enkeltaktører som har investert over 200 millioner korner i båt og utstyr og om brutto fangstverdier på anslagsvis 160 millioner korner for 2021 for ett enkelt fartøy.

Med referanse til den gode lønnsomheten i fisket etter kongekrabbe, var det mange aktører som tidlig meldte sin interesse for å delta i fiske etter snøkrabbe.

Totalt er det utdelt over 60 rettigheter, men i 2021 var det totalt 13 fartøyer som var aktive.

Selv om det kommersielle fisket etter snøkrabbe har en kort historie, er det likevel utvikla et omfattende forvaltningsregime.

Fiskeridirektoratet har vært føre-var, og det er etablert både innsats- og uttaksreguleringer av ulikt slag.

Ved siden av adgangsreguleringer, kan hvert enkelt fartøy fiske med totalt 9000 teiner og det er regler for røkting av teinene.

Fisket er også begrensa til et bestemt tidsrom for året (1.1 – 1.7), og den kommersielle fangsten er henvist til et avgrensa område.

Det er etablert et olympisk fiske innenfor rammen av årlige totalkvoter (TAC). Sammenligna med andre fiskeri betyr dette at ressursfordeling (fartøykvoter) mellom fartøyene er fraværende og at det er fritt fiske inntil totalkvoten (TAC) er fiska opp.

Spøkelsesfiske

Men til tross for Fiskeridirektoratets omfattende reguleringer for å sikre et bærekraftig fiskeri, er det likevel knytte store miljøutfordringer til fisket.

Lesingen av Fiskeridirektoratets årlige rapporter om innsamling av tapte teiner, er nedslående.

I rapporten «Oppreinsking av gjenståande snøkrabbeteiner» (Fiskeridirektoratet, 2018), framgår det at Fiskeridirektoratets tokt for 2018, samla opp hele 8.600 snøkrabbeteiner, 269.900 meter (269.9 km) tauverk, over 100 stk. iler, kjetting/anker og ca. 50 blåser/flytekuler.

Rapporten forteller videre at cirka 25 prosent av de 8.600 teinene inneholdt snøkrabbe og mange var i live.

Det var liten grad av bifangst, men det ble likevel registrert steinbit, flyndre, rognkjeks, torsk og kongekrabbe i teinene.

Også i 2019 og 2020 ble det samla opp henholdsvis 1200- og 2400 tapte teiner. Både Fiskeridirektoratets rapport (2018) og Havforskningsinstituttets rapport «Snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet, status og rådgiving for 2022» (2021), uttrykker derfor at omfanget av tapte teiner tyder på et omfattende problem og at det foregår en stor grad av skjult beskatning (spøkelsesfiske) som følge av tapte teiner.

Nye fiskeredskaper

Dersom så er tilfelle, kan omfattende tap av teiner og spøkelsesfiske true den biologiske bærekraften og dermed undergrave den langsiktige- og potensielle lønnsomheten i fisket.

Slik kan også problemene forsterkes dersom flere av fartøyene som disponerer rettigheter, aktivt deltar i fisket.

Det er vel kjent at fiske etter snøkrabbe foregår i tøffe- og krevende havområder – det er for eksempel mørketid- og setter store krav til mannskap og utstyr.

Samtidig gir utfordringene i fisket etter snøkrabbe solid støtte for å utvikle nye teknologier som kan sikre et mere bærekraftig fiskeri.

Ved Norges arktiske universitet i Tromsø er det etablert et omfattende forskningsprosjekt som skal utvikle nye fiskeredskaper basert på biologisk nedbrytbare plastmaterialer (DSOLVE).

Biologisk nedbrytbare fiskeredskaper skal virke slik at slitasje fra fiskeredskaper samt tapte garn og teiner, går i oppløsning etter en gitt tid i sjø.

Prosjektet har en varighet på 5–8 år, og er etablert i samarbeid med andre nasjonale (SINTEF)- og internasjonale FoU-institusjoner.

Også etablerte redskapsprodusenter fra inn- og utland samt representanter fra forvaltning (Fiskeridirektoratet) og fiskeriorganisasjonene (Norges Fiskarlag) er representert.

Bærekraftig fiskeri

Det er stort fokus på a redusere plastforurensing og forsøpling i havet og forskningsprosjektet er en direkte respons til disse utfordringene.

Over tid kan man også anta at forvaltningsmyndigheter, marked og ulike miljømerker kan inkludere utfordringer knytta til plastforurensing, tapte fiskeredskaper og såkalt «ghost fishing» til framtidige bærekraftsattributter.

For fiskeflåten handler det om å vedlikeholde- og sikre en høy legitimitet for en allerede miljøvennlig- og lite energikrevende høsting av fiskeressurser som matproduksjon.

Men dersom omfattende tap av teiner i fisket etter snøkrabbe vedvarer, kan dette utfordre kravet om bærekraftig fiskeri og være et hinder for å realisere det framtidige vekstpotensialet.

På sikt kan derfor målet om å utvikle nedbrytbare teiner og garn etc., representere en betydelig gevinst for både økosystem og fiskere.