I havbruksnæringen er det betydelige forskjeller i miljøavtrykkene langs kysten. For noen dager siden ble vurderingene av lakselusa sin påvirkning på vill laks lagt fram. Ifølge ekspertgruppen er lakselusindusert dødelighet for utvandrende vill laksesmolt i produksjonsområde 3 og 4 (PO3 og PO4) mest sannsynlig over 30 %, definert som høy påvirkning. I PO5 og PO7 er påvirkningen funnet å være moderat, mens i de øvrige områdene er påvirkningen lav.

Professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger. Foto: Bent-Are Jensen

Det er også betydelige forskjeller mellom miljøavtrykkene for havbruksanlegg internt i samme region. I PO3 og PO4 er det anlegg som har lav konsentrasjon av lakselus, og som har lite behov for å gjennomføre tøffe avlusninger.

Avlusning av oppdrettslaksen kan påvirke velferden til oppdrettslaksen betydelig, og føre til økt dødelighet. Dette har også konsekvenser for kostnader og lønnsomhet til anlegg. Det er i dag store forskjeller i produktivitet og lønnsomhet mellom havbruksselskapene, som Bård Misund har vist i Intrafish. Lus på laksen, avlusninger og fiskesykdommer er hovedårsakene til disse forskjellene.

Det er viktig å minne om at svært mange anlegg langs kysten har god fiskevelferd, lav dødelighet og lave miljøavtrykk. Men samtidig er det for mange anlegg som sliter med høy dødelighet, høyt påslag av lakselus og tøffe behandlinger. Dette krever nye løsninger. Lukkede anlegg i sjø er en slik løsning.

På Stiim sin konferanse om ny havbruksteknologi 16-17. november delte flere selskaper sine erfaringer med lukkede og semi-lukkede anlegg i sjø. Det som synes klart, er at lukkede sjøanlegg ikke bidrar til økte luseutslipp, noe vi har drøftet i en egen rapport. De biologiske resultatene når det gjelder sykdom, fiskevelferd og dødelighet er mer blandet, og her trengs det mer kunnskap og forbedringer.

Men det kan likevel hevdes at de biologiske resultatene i det store og hele er på linje med åpne anlegg, og at noen har lav dødelighet og god tilvekst.

Lukkede eller semi-lukkede sjøanlegg kan gi de deler av kysten som sliter mest med lakselus en mulighet til å få ned lusetrykket. Postsmolt produksjon opp til ca et kg er mest aktuelt. Dette handler ikke om en massiv lukking av dagens produksjon. Men det handler om å lukke en tilstrekkelig andel av produksjonen for å redusere lusetrykket i de mest sårbare periodene for en del lokaliteter.

Solberg-regjeringen rakk å legge ut på høring et forslag til «miljøteknologi» forskrift hvor det i 2022 kan tilbys maksimalt 15.000 tonn MTB, gjennom en innovasjonskonkurranse eller auksjonering. Et selskap kan maksimalt kjøpe 7500 tonn, noe som i prinsippet innebærer at to selskaper kan kjøpe hele volumet på 15.000 tonn.

Det er krevende å lage helhetlige reguleringer når nye teknologier med varierende grad av modenhet blir tilgjengelige, og dette skal vi analysere i et nettopp påbegynt prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

Det er flere forhold ved den foreslåtte miljøteknologi ordningen som krever diskusjon. I innovasjonskonkurransen tildeles søkere innovasjonspoeng. Det belønnes spesielt på rensing av partikulært materiale i form av fôrspill og avføring fra laksen, og på oppløst slam. Søker oppnår mest poeng hvis anlegget kan rense 90-100% av partikulært og løst slam.

Det er flott om et anlegg har høy rensegrad for slam. Men man må spørre seg i hvilken grad det er nødvendig å ha en så høy rensegrad ut fra hensynet til det marine miljøet på mange lokaliteter. Videre må man spørres seg hvor mye en økt rensing koster, og hvor mye energi en høy rensegrad krever. Høy rensing av slam kan gi små lokale miljøgevinster til en høy kostnad og en økning i energibruk.

Man må også spør om det i denne fasen er riktig med en auksjonsmekanisme på et relativt begrenset MTB volum. En håndfull eller færre havbruksselskaper med høy betalingsevne kan da få hele volumet.

Det er flere mekanismer som kan vurderes for å lukke deler av produksjonen. En konverteringsordning hvor MTB konverteres med en omregningsfaktor som gir noe høyere MTB er en mulighet. Dette kan gi havbruksselskaper tilstrekkelige incentiver til å ta risikoen med en teknologi de ikke har erfaring med.

En annen mekanisme kan være å tilby oppdrettere som må redusere sin MTB med 6% grunnet rødt trafikklys å produsere dette volumet i lukkede sjøanlegg, siden disse anleggene ikke bidrar til økt lakselusepopulasjon. Nedtrekk av MTB koster samfunnet store beløp i redusert verdiskaping og tapte skatteinntekter. For ett produksjonsområde kan verdiskapingen bli redusert med flere hundre millioner kroner. Dette kan samfunnet unngå ved å gi oppdretterne mulighet for lukket produksjon.

Lukkede anlegg i sjø representerer en unik mulighet til å øke havbruksproduksjonen på en bærekraftig måte i kystsonen. Kystkommunene kan få betydelige inntekter, herunder produksjonsavgift, gjennom en produksjon med lave miljøavtrykk og fravær av lakselus. Den nye regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den ønsker mangfold og lokalt eierskap. Lukkede sjøanlegg kan bidra til dette hvis regjeringen klarer å utforme en tillatelsesording som gir flere aktører mulighet til å teste ut ulike teknologier til en riktig MTB pris. Så kan regjeringen selvfølgelig evaluere ordningen etter hvert som lukket sjøteknologi blir mer moden, herunder justere prismekanisme og prisnivåer.