Men tar vi våre egne utfordringer alvorlig nok? Og har vi strategi for å kommersialisere kontrollsystemene?
Statsminister Erna Solberg leder Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Internasjonale eksperter har på oppdrag av panelet lagt fram to studier som omfatter UUU-fiske og organisert kriminalitet i fiskerisektoren.
Det er deprimerende lesning. Det eksisterer en stor milliardindustri internasjonalt som baserer seg på omfattende ulovligheter.
- Ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske er en samlebetegnelse på delvis overlappende fiskepraksis som skjer i strid med fiskerilovgivning og rapporteringsplikt, samt fiske hvor slike bestemmelser mangler.
- omfanget av UUU-aktiviteter på global basis er en stor trussel mot:
- fiskebestandene
- marine økosystemer
- forsvarlig fiskeriforvaltning
- kystsamfunn hvor fiske er et viktig grunnlag for levevei og bosetning
- konsumentenes tiltro til fisk som et etisk produkt
Lyssky aktivitet
Ulovlig og ikke bærekraftige ressursuttak, dokumentforfalskning, feilmerking av art for å oppnå bedre pris, korrupsjon, skattesvindel, hvitvasking av penger fra kriminell aktivitet, narkotikahandel, våpensmugling, menneskehandel og moderne slaveri, er noen av stikkordene som beskriver denne lyssky aktiviteten.
De aller største problemene finnes i de landene og de områdene som har svakt utbygde forvaltnings- og kontrollsystemer.
Men produkter som foredles av råstoff fisket innenfor et slikt kriminelt regime, havner også hos forbrukerne i land som har gode systemer for fiskeriforvaltning – sikkert også i Norge. Distributører og forbrukere i de modne økonomiene har derfor også et ansvar.
Hvordan løse problemene?
De to studiene foreslår tiltak for å løse problemene. Forpliktende avtaler mellom alle aktuelle land, utstrakt internasjonalt samarbeid, utvikling av felles regelverk og kompetanse- og kapasitetsoppbygging innen kontroll, er noen av områdene det pekes på.
Samtidig legges det stor vekt på at innsamling av sporingsdata fra fiskeriaktiviteten og produktenes videre vei gjennom verdikjeden, vil være avgjørende for å få bukt med problemene. Åpenhet og deling av data over landegrensene pekes på som svært viktig.
Det lovlydige Norge
Norge er utvilsomt blant de beste i klassen. Men samtidig har det vært mye fokus på fiskerikriminalitet også i vårt land.
For tiden pågår den såkalte kongekrabbesaken der flere personer er tiltalt for å ha fisket og omsatt kongekrabbe ulovlig i et godt organisert nettverk. Det er altså mulig å gjøre slikt i Norge.
En norsk offentlig utredning konkluderte da også med at det norske kontrollsystemet på ingen måte er godt nok. Tvert imot har systemet så store svakheter at det er sannsynlig ut fra ren kriminologisk teori at det pågår ulovligheter innen feltet her til lands.
Det pågår fortsatt diskusjoner om hvor mye overtredelser vi har i vårt land, men disse diskusjonene er lite fruktbare. Vi vet at systemet vårt på ingen måte er godt nok, og dette må vi gjøre noe med.
Data, data, data
Et system som baserer seg på fysiske kontroller utført av statlige kontrollører, kan aldri bli et godt system slik strukturen er i norsk fiskerinæring. Kontrollsystemet må digitaliseres.
Objektive og verifiserbare data i hele verdikjeden må samles inn og benyttes til kontroll og dokumentasjon både for å sikre at aktørene opptrer etter regelverket, og for å dokumentere bærekraft overfor markedene. Det handler om bærekraftig forvaltning og det handler om å beskytte de lovlydige.
Når vi ser at det også internasjonalt pekes på digitaliseringsløsninger for å få bukt med omfattende kriminalitet og verdiforringende aktiviteter, bør vi i Norge ha ambisjoner utover det å få orden i eget hus.
Vi må sørge for å utvikle løsninger som kan eksporteres til andre land. Det er mange potensielle kunder og dette gir muligheter for norske bedrifter. Offentlige finansiører bør trå til her for å få fart på utviklingen både forskningsmessig og kommersielt. Vi har mange miljøer i Norge som kan gjøre en strålende jobb her.
Det vil gagne verdiskapingen i Norge, det vil gagne verdiskapingen internasjonalt og det vil bidra til en bærekraftig fiskerinæring globalt. Verdenssamfunnet vil denne kriminaliteten til livs.
Kronikken bygger på kapittel 11 i rapporten Blått kompass, som utgjør den norske oppfølgingen av det internasjonale havpanelet sitt arbeid. Blått kompass er et initiativ fra Senter for Hav og Arktis.
