I et innlegg i Fiskeribladet kritiserer advokat Halfdan Mellby prosessen rundt det nye trafikklyssystemet. Han mener departementets behandling har vært «usedvanlig lukket». Det synes jeg er en underlig uttalelse.
Veien frem mot fargelegging av produksjonsområdene har pågått over lengre tid. Vi presenterte fargene for første gang i mai, da vi gjennomførte en «prøvekjøring» av systemet. Den endelige beslutningen kom i oktober. Det har vært muligheter til å påvirke prosessen flere ganger. Det har vært dialogmøter som myndighetene har arrangert, ulike høringsbrev der prosessen har vært gjennomgått. Og det har selvsagt også vært mulig å henvende seg direkte til myndighetene med innspill hele veien.
Det har faktisk aldri vært gjennomført en så åpen og grundig prosess frem mot departementets beslutning.
En politisk avgjørelse
Når det gjelder grensene for rød, gul og grønn sone, og hva som er akseptabel påvirkning på miljøet, så er dette en politisk beslutning. Det er for øvrig etter en omfattende prosess, med en melding til Stortinget og en stortingsbehandling, at det nå er tatt en politisk beslutning om hvilket risikonivå som vi anser som akseptabelt. Forskerne har i den forbindelse gitt oss et godt beslutningsgrunnlag. Vi har fått et faglig råd om tilstanden i produksjonsområdene som ser på hvordan lus påvirker dødeligheten på villfisk i hvert enkelt område.
Jeg vil også tilføye at det, i samtlige tildelingsrunder som er gjennomført til nå, er departementet som har truffet beslutningen om en geografisk fordeling av vekst, deriblant om det er områder det ikke skal tildeles nyvekst. Dette er altså ikke noe nytt. Det nye i denne tildelingsrunden er at beslutningen er truffet på kjente kriterier, på et fastsatt tidspunkt som var satt på forhånd, og at beslutningen er basert på et solid faglig grunnlag etter grundig prosess.
Det vil alltid være noe usikkerhet
Mellbye viser til at usikkerhet er et gjennomgangstema i rapporten fra ekspertgruppen. Denne usikkerheten må ifølge advokaten tas i betraktning når utvalgets konklusjoner skal vurderes. Det som det har vært mest usikkerhet rundt, er om målemetodikken til lyset som settes er riktig. Det er kunnskapshull, men disse er i ferd med å tettes. Det er en del av prosessen med modelltesting og høringer. Her er et samlet forskningsmiljø engasjert. Vi er
fortsatt ikke i mål. Man kommer strengt tatt aldri i mål, men det betyr ikke at det ikke er godt nok.
Jeg ser ikke bort fra at de første modellene som havforskerne brukte til å fastsette bestandsstørrelser på torsk og sild også var beheftet med noe usikkerhet i starten. Men erfaringer med bruk av modellene, ny kunnskap, og påfølgende justering av modellene har over tid redusert usikkerheten.
Riksrevisjonen har avsluttet revisjonen av havbruksforvaltningen
Jeg vil også få trekke frem at Riksrevisjonen nå har besluttet å avslutte sin forvaltningsrevisjon av havbruksforvaltningen. Det er positivt, men for min del er det ikke overraskende. Vi har jobbet langsiktig og grundig med å få på plass det nye forvaltningssystemet for kapasitetsjustering innen lakseoppdrett. Trafikklyssystemet som nå er på plass vil gi vekst der det er miljømessig forsvarlig, og bidra til en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringa.
Departementet legger til grunn den mest oppdaterte kunnskapen som er. Det vi vet, er at vi aldri har hatt mer kunnskap om drift, teknologi og miljøparametere relatert til havbruk. På grunnlag av dette har vi slått på lysene. Fiskeri- og havbruksnæringa trenger og fortjener forutsigbarhet. Og det er nettopp dette trafikklyssystemet skal gi oss – forutsigbarhet for både oppdretterne og miljøet.
