To gode årsklasser i tobisbestanden har gitt en rekordstor kvote til norske fiskere på tobis i år. Ikke siden 1990-tallet har de norske kvotene vært så store. Det gir håp om at veksten i denne nøkkelarten i Nordsjøen er et tegn på at den biologiske produksjonen i dette havområdet er i ferd med å ta seg opp igjen.

Den norske forskningen på tobis var i en årrekke preget av at dette var en art som norske fiskere fikk forsyne seg av så godt de kunne, så lenge ressursene varte. Fisket var fritt og fangstene varierte fra nær null til en topp på 350.000 tonn for de norske fiskerne i 1997, da det totalt ble fanget nær 1,2 millioner tonn tobis fra Nordsjøen.

Etter tre gode tiår fra 1970 til 2000 bar det raskt nedover med fangstene. Typisk for tobisbestanden har den siden variert mye fra år til annet, noe fisket også har gjort. De siste årene med klare kvoteråd fra Havforskningsinstituttet, som har lagt en forsiktig - og langsiktig - strategi til grunn for rådene. Målet har vært å gjenoppbygge bestanden, noe forskerne nå kan ha lykkes med.

Samtidig som rådene har vært strenge, har fiskeflåten som har hatt tobis som sitt viktigste fiskeri blitt vesentlig redusert. Fra nær 80 industritrålere på begynnelsen av 2000, er flåten nå redusert til 24 pelagiske trålere og fire nordsjøtrålere. Rettighetene til tobisfisket er fortsatt viktig som driftsgrunnlag og kan bli enda viktigere dersom bestanden tar seg opp igjen til tidligere høyder og prisene holder seg.

Når kvotene økes, vil også oppmerksomheten om tobisfiske øke. En redusert tobisbestand har ført til reduserte matreserver for bunnfisk og større pelagiske fiskearter, samt sjøfugl og ulike hvalarter i Nordsjøen. I fjor kunne kystbefolkningen på Vestlandet igjen observere stimer med tobisyngel i bukter og fjærer langs kysten. Et syn som også bærer bud om at større fisk kan trekkes mot vestlandskysten igjen.

Tobis som mat for annen fisk, sjøpattedyr og sjøfugler har ikke vært noe stort tema i forvaltningen av denne bestanden i Nordsjøen. Trolig fordi det ikke er noe særlig kystfiske i områdene sør for Stad, slik det er i Nord-Norge. Loddebestanden blir der sett på som garantisten for en god vekst og rekruttering i torskebestanden, samt som viktig også for sjøfugler og hval. Kystfiskerne har der god støtte fra dyrevernere og miljøvernere i lavest mulig beskatning av lodda. 

Tobis er også mat for annen fisk, sjøpattedyr og sjøfugler

En tilsvarende argumentasjon har ikke vært tilfelle for tobisen i Nordsjøen. Det kan komme, med påstander om neddreping av sjøfugler og at maten tas fra andre arter i dette havområdet. Dette er en utvikling som både forvaltningen og fiskerne bør ta inn over seg. Bærekraft er mer enn bare en sterk og fangstbar fiskebestand. Det handler også om et ansvarlig fiskeri.