Hvordan kan havbruksnæringen bli mer miljøvennlige og bidra til god ressursøkonomi? Ved å drive to typer oppdrett i samme miljø, kan avfallsstoffene fra fiskeoppdrettet utnyttes som næring for dyrking av mikroalger, makroalger, og sjøpølse. Et norsk-kinesisk forskningssamarbeid ser på mulighetene.

Økt havbruk er en av måtene vi kan møte matbehovet til den økende verdensbefolkningen.

Men oppdrettsnæringen er i dag avhengig av begrensede og ikke-bærekraftige kilder til råvarer i produksjonen, og fiskeoppdrett gir vesentlige utslipp av næringsstoffer. Hvordan kan havbruk utnytte avfallsstoffene på en mest mulig bærekraftig måte?

Céline Rebours, forsker og prosjektleder i Møreforsking. Foto: Møreforsking
Linn Kristin Akslen-Hoel, forskningssjef ved Møreforsking. Foto: Møreforsking

Samdyrking

Integrert havbruk (IMTA – Integrert MultiTrofisk Akvakultur ) kan være en mulig løsning på dette. Såkalt multitrofisk akvakultur har blitt praktisert i århundrer i ferskvannssystemer, spesielt i Kina.

Ved å dyrke forskjellige marine arter sammen med oppdrettsfisken, kan virvelløse dyr og/eller planter resirkulere næringsstoffene som går tapt fra kulturen til andre arter. Kort sagt kan avfallsstoffene fra oppdrettsanlegget utnyttes som ressurser i dyrking av andre marine arter!

Uutnyttet mulighet

Selv om de potensielle fordelene med et slikt system er godt forstått, praktiseres IMTA i svært begrenset grad i Norge.

Helt konkret: Næringsrikt slam og avfallsstoffer fra oppdrett er en underutnyttet ressurs, og samdyrking kan bidra positivt i oppdrettsbransjens miljøregnskap og samtidig bidra til produksjon av andre marine arter. Hva skal til for å få til mer av det?

Om prosjektet
  • Prosjektnavn: Integrated Multitrophic Aquaculture for Sustainable and Safe Food Production
  • Prosjektperiode: 2021-2024
  • Støtte: 5 millioner kroner fra Norges forskningsråd og cirka 2,71 millioner kroner fra National Natural Science Fundation of China (NSFC)

Høster av kinesiske erfaringer

I prosjektet SAFER-IMTA vil forskere fra Norge og Kina samarbeide for å møte behovet for en mer bærekraftig og sikrere akvakulturproduksjon. Møreforsking er norsk partner og kinesiske partnere er Institute of Hydrobiology og Shenzhen University. Møreforsker Céline Rebours vil lede prosjektet sammen med kinesisk prosjektleder professor Xiaoming Zhu, og professor Qiang Hu, kinesiske internasjonal rådgiver.

Fruktene av samarbeidet kan bidra til å øke innovasjonstakten som trengs for å få til en global bærekraftig matproduksjon i havbruk. Gjennom komplementær kompetanse og kunnskap om ulike nasjonale utfordringer vil det nye konsortiet dokumentere og forbedre matsikkerheten til eksisterende og fremvoksende akvatiske arter ved å resirkulere avfall fra havbruk gjennom IMTA-systemene.

Sikter mot landbaserte samkulturer

Prosjektet har som mål å utvikle avanserte landbaserte systemer for samkultur av lavere trofiske arter (mikroalger, makroalger, sjøpølse) ved bruk av avløpsvann og slam fra oppdrett av karpe (Kina) og laks (Norge). Forskerne vil undersøke biologiske prosesser koblet til fysiske og / eller kjemiske prosesser for å konvertere fraksjoner av fast avfall til egnet ernæring for dyrking av sjøpølse og alger.

De vil teste ut innovative systemer for algeproduksjon for å øke mengden biomasse som kan brukes videre som protein- og lipidkilder for fiskefôr.

Hva skal til?

For at integrert havbruk skal tas mer i bruk, vil prosjektet også jobbe med å øke bevisstheten og kunnskapen om metoden i havbrukssektoren. SAFER-IMTA-prosjektet vil bidra til bedre forståelse av insentivene og hindringene for implementering av landbaserte IMTA-systemer. Prosjektet vil også utforske nye innovative systemer for å produsere nye fôr- og matvarer fra underutnyttede marine ressurser, og slik bidra til mer sirkulær bioøkonomi.

Kombinert med teknologisk innovasjon, forventes resultatene av prosjektet å gi ny kunnskap som bidrar i utviklingen av nye bærekraftige verdikjeder i havbrukssektoren. Prosjektet har som mål å minke gapet mellom underutnyttede ressurser og økende behov for trygg og næringsrik mat.

Prosjektarbeidet startet opp i april, og vil pågå de nærmeste tre årene.