At et gytetokt i februar 2016 kan være opphav til en bitter krangel mellom fiskere og havforskere fortsatt to år etter, er pinlig for begge parter. Fiskere og forskernes krangel handler om tolkningen av sildeestimatene etter sildetoktet med ringnotbåten «Vendla».
Havforskningsinstituttet (HI) bruker et sildeestimat basert på ekkoloddmålinger. Det ga et resultat på 56.000 tonn på dette toktet. Ut fra sonarene om bord i «Vendla» ble det estimert 18 ganger mer, minst en million tonn sild. Forskerne mener deres metoder er de eneste riktige. Fiskerne viser til at forskerne finner nesten 95 prosent mindre sild enn fiskerne, og krever at dataene fra sildetoktet må analyseres på nytt. Hvorfor ikke, en ny analyse kan vel ikke være noe problem? Få dataene analysert på nytt, det er vel ingen som har noe å skjule.
Nå har jeg overhodet ikke peiling på sildeestimering, metoder for innsamling av data eller tolkning av disse. Men selv for en journalist så skurrer det kraftig når forskere og fiskere kommer til så ulike resultater på samme tokt. Sånn sett er det ikke rart at de krangler.
Når de innsamlede dataene er åpne og tilgjengelige, er det trolig ikke dataene som er selve problemet. Fiskerne mener det er hvordan dataene er innsamlet og tolket, som er det virkelige problemet. Det avviser selvfølgelig forskerne, og der står de.
Krangelen må være pinlig, spesielt for HI. Det er et av de største marine forskningsinstituttene i Europa med vel 1000 ansatte. HI skal være ekspertene, og de tar vel ikke feil? Eller kan de ta feil? Er forskerne i så fall i stand til å innrømme feil og være med på å rette opp feil? Så langt ikke, men det er jo slett ikke sikkert at det er forskerne som tar feil her.
Men krangelen må være litt pinlig for fiskerne også. De er ikke akkurat upartiske. Silda er penger i pungen for fiskerne, mat på bordet. Og alle som har snakket med en fisker, for ikke å snakke om en fiskebåtreder, vet at disse aldri er fornøyd. De tjener aldri mer enn det må være, og kvotene er aldri større enn de må være, og prisen på silden er alltid lavere enn den må være. Det er alltid som at det nesten ikke er verdt å dra på sjøen for å fiske. Jeg har hørt de mange ganger.
Men fiskerne er mye mer på sjøen enn forskerne. Fiskerne har ofte lang erfaring og har observert fisk fra år til år. Når fiskerne sier de observerer mer fisk eller mindre fisk enn på lenge, er det grunn til å lytte. Det burde også havforskerne gjøre. Den yrkeserfaring, gjerne gjennom generasjoner fiskerne har, skal man ikke kimse av.
Uansett. Det logiske ville være at fiskerne og forskerne straks satte seg sammen for å finne en vei ut av den steile uenigheten og mistilliten til hverandre. Det går åpenbart ikke, siden dette har pågått så lenge og partene ligger i hver sin skyttergrav. Om det er akademisk arroganse fra HIs side, eller misforstått mistillit til forskere fra fiskernes side, vet jeg ikke. Pelagisk Forenings styreleder Jonny Lokøy og daglig leder Mariann Frantsen kaller det for en verkebyll. De mener det må stikkes hull i verkebyllen en gang for alle.
Det er en god idé, men hvem skal grave ut dritten fra verkebyllen. Det klarer de åpenbart ikke i fellesskap. Pelagisk Forening foreslår at HI og fiskerne må bli enig om at tolkningen av «Vendla»-toktets estimater er blitt et problem. Det er en god idé. Erkjenner begge parter at det er et problem, så har begge ansvar for å løse problemet. Det er litt sånn som vi voksne prøver for å få barn og ungdom til å forstå at begge parter må bidra når det er konflikt.
Da må kanskje de innsamlede sildedataene fra toktet analyseres på nytt. Så kan man kanskje få en enighet om hvilke data som skal legges til grunn for estimater i fremtiden? Ikke vet jeg om forskere og fiskere klarer den øvelsen.
Men enn så lenge; fiskerne stoler ikke på forskerne og forskerne stoler ikke på fiskerne. Kranglingen har utviklet seg til en farse og man står i fare for at det snart bare er underholdningsverdi igjen av diskusjonen. En sak er sikkert, jo lenger tiden går jo større blir mistilliten i begge leirene. Kanskje må det opprettes et fiskeriforskningsforliksråd?
Man står i fare for at det snart bare er underholdningsverdi igjen av diskusjonen
