Den største nyheten i norsk havbruksnæring er at trafikklyset nå er slått på. Det betyr at vi har nådd en viktig milepæl for å kunne tilby oppdretterne forutsigbar vekst. Forutsetninga er at veksten skal ta hensyn til miljøet.

Regjeringa har besluttet at

. Det betyr at godt over halvparten av alle de tretten produksjonsområdene har fått grønt lys for vekst.

Tre produksjonsområder settes til gult, og to produksjonsområder settes til rødt.

Samlet kan beslutningen bety en vekst på nesten 3 prosent av den samlede tillatelseskapasiteten i næringa.

Trafikklyssystemet betyr ikke at det er fritt frem. Mattilsynet vil fortsette å føre tilsyn og treffe vedtak. De vil kunne redusere produksjonen hos de selskapene og anleggene som ikke har orden i sysakene.

Per Sandberg, fiskeriminister Foto: Jørn Mikal Hagen

Det er også feil det Villaksalliansen hevder, at lakselus kan ta livet av inntil 30 prosent av laksesmolten før det får konsekvenser for oppdrettsnæringa. Det får konsekvenser. Alt over 10 prosent betyr frys eller reduksjon.

Så konstaterer jeg at noen oppdrettere i røde områder sier de vil gjøre alt for å snu røde områder til grønt. Det synes jeg er flott. Da har de skjønt at de har en jobb å gjøre frem til neste beslutning i 2019.

Havbruksfondet

Når det nå gis tilbud om vekst, skal altså næringa betale for det. Pengene skal som kjent fordeles gjennom havbruksfondet.

At inntektene vil være betydelige, er det all grunn til å tro. Som sagt kan inntektene fra tilbudet om økt kapasitet være inntil 800 millioner kroner for kommunene og fylkeskommunene. På toppen av dette kommer inntektene fra tildeling av nye tillatelser.

Samlet vil vi tilby om lag 24.000 tonn kapasitet. Alle etablerte aktører i grønne områder for tilbud om 2 prosent vekst. Etter det skal vi lyse ut minst resten i form av nye tillatelser gjennom auksjon. Også den kapasiteten som eventuelt ikke kjøpes til fastpris vil tildeles i form av nye tillatelser.

Det er vanskelig å si noe om de samlede inntektene, fordi det avhenger av hvor mange som takker ja til tilbudet om økt maksimal tillatt biomasse (MTB), og hva som blir prisen på nye tillatelser i auksjonen.

Skulle prisen på 120.000 kroner bli gjennomsnittsprisen på all den tildelte veksten, kan fargelegginga innebære inntekter på nesten 2,9 milliarder kroner i alt.

80 prosent av dette skal til kommunene og fylkeskommunene.

For en «normal oppdrettskommune» kan det bety inntekter på mellom 8 og 11 millioner kroner. Dette er bare i første vekstrunde.

Det er lovet muligheter til laksevekst annethvert år. Derfor vil det komme mye penger til kommunene fra fondet, og alle kommuner med lakseoppdrett får glede av fondet. Inntektene skal altså spres ut til hele Kyst-Norge. Også kommuner som ligger i gule eller røde produksjonsområder.

Fantastiske muligheter

Det er fantastiske muligheter for norsk havbruksnæring. Ikke minst fordi man får det etterlengtede bidraget fra næringa til kommuner som legger til rette for havbruket. Dette er penger som er til fri bruk i kommunene. De kan gå inn å bruke dem til det man selv mener er fornuftig. Det betyr at om man ser på de «frie» inntektene for kommuner med lakseoppdrett vil utbetaling fra havbruksfondet kunne stå for en betydelig del.

Det er mange grep som er tatt og som skal tas, for å legge best mulig til rette for ei næring som kan vokse. Trafikklyssystemet, ny havbruksteknologi gjennom ordningen med utviklingstillatelser, og havbruksfondet. Framtidsutsiktene for havbruksnæringen er lys, og for de kommunene som legger godt til rette, vil det være likedan.

Forrige fredag fikk vi inn den siste av i alt

. 898 tillatelser eller over 700.000 tonn er det søkt om. Det vitner om en enorm investeringslyst i næringen.

Framtidsutsiktene for havbruksnæringen er lys, og for de kommunene som legger godt til rette, vil det være likedan.