Ledigheten er på nivå som før koronaen viser tall fra SSB.
SSB melder også om rekordstor nyetablering. Regjeringen sin skatte og næringslivspolitikk virker.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet sin taushet i den pågående næring og formuesskatt debatten vitner om at de stilltiende aksepterer en helt absurd politikk for norsk eierskap av næringslivet. Ikke rart.
Arbeiderpartiet og Hadia Tajik klamrer seg til sine egne forskere og Frisch-senteret sin rapport når de hevder at økt formueskatt ikke hemmer næringslivet. De overser forskning og rapporter som viser at det kan true bedriftenes eksistensgrunnlag.
Faktum er at forskeren Knut Røed hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frisch-senteret fikk anbudet, og han startet arbeidet med utredning. Knut Røed, som er medlem av Arbeiderpartiets økonomiske råd, har ved flere anledninger uttalt at han mener at formuesskatten bør økes. Ikke rart AP klamrer seg til slikt tøv.
Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har i et innlegg i DN hevdet at metoden som Frisch-senteret bruker, ikke holder mål. Storesletten forklarer også i NRK Politisk kvarter hvorfor Frisch-senteret sin rapport ikke har tilfredsstillende forskningskvalitet.
La meg illustrere den urimelige forskjellsbehandlingen formueskatten representerer mellom norske eiere og utenlandske eiere med et eksempel:
Gitt en fisker eier en sjark og kvoter der egenkapitalen verdsettes til 8 mill. Anta 1 prosent formueskatt, så skal eierne betale 800.000 i formueskatt. For å ha det, må de ta ut ca 1,1 mill i utbytte fordi eierne må sitte igjen med 800.000 etter skatt. For å kunne gi 1,1 mill i utbytte må selskapet ha 1,5 mill i overskudd siden de midlene også må skattes først i bedriften før utbytte kan utbetales.
For 1,5 mill kan en alternativt til å betale formueskatt låne ca 60 mill til rente 2,5 prosent, og bygge ny båt, kjøpe flere kvoter eller investere i andre risikoprosjekter som skal være med å skape fremtidens arbeidsplasser. Det er også verdt å merke seg at bedriften må ha penger for å dele ut utbytte.
Utbytte må også være i samsvar med regnskapslov. Statens krav om formueskatt tar ikke hensyn til regnskapsloven. Et selskaps økonomiske status er ofte til hinder for at det ikke kan betales utbytte. Det har vi mange eksempler på nå under Covid19 krisen. Til sist, men ikke minst, så er det ofte nedfelt i lånevilkårene at banken skal godkjenne slike utbetalinger.
Før Korona hadde vi solid vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen er på vei opp. Det etableres nye bedrifter. Det er utviklingen vi trenger videre, derfor ønsker Høyre å trappe ned skatten på arbeidende kapital. Norge må i fremtiden skape mer og inkludere flere, ikke skatte mer.
