Fiskerikontrollutvalgets rapport som kom høsten 2020 konkluderte med at mulighetsrommet for svindel er stort i fiskerinæringen. Myndighetene har som mål å lukke dette mulighetsrommet blant annet gjennom teknologiske løsninger så tett opp mot ressursuttaket som mulig.

Seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg i Nofima. Foto: Nofima
Forsker Edgar Henriksen ved Nofima.

Strukturering av flåten har gitt færre, større og mer mobile kystfartøy. En betydelig overkapasitet på landsiden bidrar til sterk konkurranse om råstoffet. Det er vår påstand at i denne situasjonen så har svindel med kvantum (at det leveres mer fisk enn det som oppgis til salgslaget) og art (at torsk føres opp som f.eks. sei på sluttseddel) blitt en måte og konkurrere om råstoffet på blant en del fiskere og kjøpere.

Dette er en «win-win» situasjon ved at fiskere øker verdien av sin begrensede torskekvote og ved at kjøpere får tak i råstoff billigere enn konkurrenter som ikke svindler. Som påpekt av fiskerikontrollutvalget er dette sterkt konkurransevridende.

Hva skjer med konkurransen i råstoffmarkedet dersom myndighetene lykkes med å lukke mulighetsrommet for svindel?

Det er flere grunner til at kvalitetsbasert prising kan bidra til en lovlig type «win-win» situasjon for fiskere og fiskekjøpere. For det første så er det et betydelig potensial for å øke kvaliteten på torsken fra kystflåten. For det andre så anvendes kvalitetsbasert prising i svært liten grad i dag. Og for det tredje så er det utviklet nye teknologiske løsninger for objektiv dokumentasjon av kvalitet som kan kombineres med automatvekter om bord i større kystfartøy og på land.

Nofima har i snart 20 år drevet med fangstskaderegistrering. Vi har her tatt for oss slike registreringer for femårsperioden 2014-2018. Grafen nedenfor viser gjennomsnittlig andel torsk registrert med moderate og alvorlige fangstskader fordelt på 432 fangster på tvers av redskapstyper:

Alvorlige fangstskader innebærer at verdien på sluttprodukter som saltfisk og filet vil bli redusert. Figuren viser at i gjennomsnitt var mer enn 25 prosent av fisken dårlig utblødd som innebærer redusert verdi på sluttprodukter.

Denne tabellen viser alvorlige fangstskader fordelt på redskap:

Garn og snurrevad har klart størst andel fangstskader og står for brorparten av torskelandingene fra kystflåten – cirka 80 prosent i 2018. Disse redskapene kan imidlertid også gi fisk av topp kvalitet. Det viser pågående forskning ved Nofima. Men det fordrer kort ståtid på garn og små hal med snurrevad, fiskestrategier som reduserer effektiviteten og øker kostnadene i fisket.

Konsekvensen av den dårlige kvaliteten er lav andel høykvalitetsprodukter som selvfølgelig også er de best betalte produktene ute i markedet. Med andre ord, sterkt reduserte muligheter for verdiskapning på land.

Vi studerte sammenhengen mellom pris og kvalitet på fangstene i utvalget. En økning i andel dårlig kvalitet på 33 prosent – som er svært mye – gir en reduksjon i pris på kun 1,2 prosent. Det betyr at fisk av dårlig kvalitet i realiteten får samme pris som fisk av god kvalitet. En måte å se dette på er at fisk av god kvalitet – som gir produkter med høy kvalitet og pris – subsidierer kjøp av fisk av dårlig kvalitet.

Dette gjør det vanskelig for fiskekjøpere å betale god pris for fisk av god kvalitet. Hvis fiskere skal få høy pris for god kvalitet må de derfor tåle lav pris for dårlig kvalitet. Det vil stimulere til leveranse av god kvalitet til høy pris.

I en situasjon med konsentrasjon på flåtesiden samtidig som det er betydelig overkapasitet på land, har fiskerne stor forhandlingsmakt, særlig den mobile kystflåten. Kjøperne er redd for å miste leveranser og mange tør derfor ikke å trekke i pris for fisk av dårlig kvalitet – noe de har full anledning til å gjøre. Det er også en utfordring at kvalitetsvurdering er subjektivt. Det gir stort rom for uenighet. Resultatet er at fiskekjøpere i liten grad inspiserer fisken de kjøper.

Ved hjelp av såkalt hyperspektral bildeanalyse kan en maskin se uønsket blod i fiskekjøttet på hel fisk. Hver enkelt fisk kan også artsbestemmes og veies. Man unngår da uenighet om kvalitet og har enn langt bedre mulighet for kvalitetsbasert prising. Utstyret kan kobles sammen med automatvekter både om bord i større kystfartøy og på land.

Lukking av mulighetsrom kan vri råstoffkonkurransen mot bedre kvalitet. Men det vil kreve objektiv maskinell kvalitetsvurdering og en annen måte å tenke på. Det kan ikke være sånn at den gode fisken skal subsidiere kjøp av dårlig fisk. Det vil kreve en holdningsendring både hos fisker og fiskekjøper – og det vil kreve samarbeid.

Transparente systemer der informasjon om verdi av sluttprodukter settes opp mot kvalitet og pris på råstoff er en mulighet som bør vurderes for kvalitetsbasert prising av råstoffet. Dette gjøres av noen få aktører i dag, der fisker får ta del i eventuelle gevinster i markedet.

På denne måten kan kjøperne som lykkes med kvalitetsbasert prising betale mest for fisken og vinne kampen om råstoffet i fremtiden. Det vil gi økt verdiskapning både på land og i flåten.