Saltvannsfisket er et komplekst næringsfelt som krever at Stortinget deler sin lovgivningsmakt med regjeringen. Nærings- og fiskeridepartementet er gitt fullmakt til å utfylle fiskerilovene med ordninger som skal bidra til å realisere fiskerilovgivningens formål.
Loven blir på denne måten et koblingspunkt mellom Stortingets fiskeripolitikk og retten. Stilisert har vi på den ene siden Stortinget som utformer fiskeripolitikken, på den andre siden finner vi ordninger som er nedfelt i forskrifter, og midt imellom har vi fullmaktsloven som koblingspunkt. Vi kan utfylle dette med å se for oss en styringskjede som starter med at borgerne velger den lovgivende forsamlingen og ender hos fiskeriministeren som med hjelp fra ekspertene i departementet setter lovgivningen ut i livet.
