Kystvakta har i sin årsmelding for 2018 påpekt vesentlige utfordringer knyttet til beredskapen. De viser til sviktende helikopterdekning, redusert patruljering og et mer komplekst fiskemønster i norske havområder. Løsningen må være at det er her den største økningen i forsvarsbudsjettet må komme.

I årsmeldingen viser Kystvakta til at de har utfordringer med å ha tilstrekkelig kontroll med både norske og utenlandske fiskebåter, både i nord og sør. De viser til bevisste feilrapporteringer fra norske fartøyer av nordsjøsild tatt i EU-sona, som rapporteres tatt i norsk sone, innblanding av konsumfisk i industrifiske, ulovlig utkast, fisk under minstemål og feilrapportering fra EU-fartøyer for fisk tatt i norsk sone. I tillegg er det utfordringer knyttet til russiske fartøyers omlastinger i torskefiske nord for Svalbard, samt å kontrollere makrellfangster tatt i Smutthavet utafor norsk sone.

Ingen av disse forholdene er nye. Kystvakta møter de samme utfordringene årlig. Det mest alvorlige er at antall inspeksjoner er for nedadgående samtidig som utfordringene øker. Dels skyldes det at kystvakta blir satt til andre oppdrag. I 2018 var den store NATO-øvelsen «Trident Juncture» og oppdrag knyttet til havariet til fregatten «Helge Ingstad» det som tok kapasiteten til kystvakta mest ned. Dels skyldes det manglende materiell.

Kystvakta må prioriteres i opptrappingen av forsvarsbudsjettet

Ekstra alvorlig er det at antall inspeksjoner av utenlandske fartøyer er redusert så kraftig. Fra 2005 til 2018 er antallet redusert fra 1494 til 595, eller med nær to tredeler. Antall inspeksjoner av norske fartøyer har holdt seg ganske konstant mellom 800 og 900 i samme periode. Flere båter anmeldes for lovbrudd, mens antall advarsler varierer mellom 200 og nær 500 på det meste. I 2018 ble det gitt flest advarsler i Vernesona rundt Svalbard, mens nær halvparten av de 50 anmeldelsene skjedde i norsk økonomisk sone nord for 65 graden.

Kystvakta viser til en vesentlig svekkelse i beredskapen knyttet til manglende helikopter- og flykapasitet. Bruken av helikoptre og fly i overvåkningen av havområdene betegnes av Kystvakta som uvurderlig. Det bidrar til at de kan disponere fartøyene mer effektivt og målrettet. I 2018 melder Kystvakta at de har hatt svært begrensede ressurser tilgjengelig fra luften. Viktigste årsak er forsinket innfasing av de nye helikoptrene NH-90, men en redusert tilgjengelighet av Orion-fly er også medvirkende årsak.

I disse dager sitter regjeringspartiene og legger kabalene for neste års budsjett. Norsk forsvarsbudsjett er på 1,6 prosent av brutto nasjonalprodukt. Målet er å komme på NATO-nivå med to prosent av bnp i 2024. Et mål som synes langt opp og frem, gitt dagens satsing. I opptrappingen mot målet må Kystvakta prioriteres. Det gir ikke bare økt forsvarsevne, men også økt kontroll med norske marine ressurser.