Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag, spesielt siden vi endelig kan møtes fysisk igjen etter flere år med pandemi. Da styret nå i vår diskuterte om det skulle være et fysisk møte eller et digitalt møte, landet vi på at møte kunne være fysisk da de rådende forhold tilsa det.
Også i år må vi konstatere at vi har mistet medlemmer på grunn av dødsfall. Selv om ulykker med dødelig utfall går ned, så har vi også avgang på grunn av naturlige årsaker. Jeg synes personlig at ulykken der Reidar Nilsen omkom nå i vinter gjorde ett særlig strekt inntrykk.
Jeg ber med dette om at vi reiser oss og tar ett minutts stillhet for å minnes de som har gått bort.
Året som er gått
Året som er gått har for de fleste av våre medlemmer vært bra. Det beste beviset er at det har vært ettrekordår når det gjelder omsetning både Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag.
Noen mørke skyer i horisonten er det allikevel: Vedvarende høye bunkerspriser – økende renter og det ventes lavere kvoter for særlig torsk. Vi er tilvent som bransje at ting svinger, og det er vel ikke mange som har trodd at det vil være nye rekorder i omsetning for vært nytt år. Vi har tatt store grep i form av strukturering for nettopp å være mer robust. Det er imidlertid ganske store forskjeller gruppene imellom. Der vil jeg særlig peke på kystreke og hvalfangst, disse fortjene oppmerksomhet og tiltak for ikke å opphøre.
– Fiskeridirektoratet svikter
Fiskeridirektoratet består av mange dyktige ansatte som fortjene respekt, så er det noen områder der Fiskeridirektoratet etter mitt syn svikter oss fiskere.
I starten av juli bestemte styret at det fra administrasjonen i Nordland Fylkes Fiskarlag skulle forfattes et brev til Fiskeridirektøren. I brevet ble en rekke saker tatt opp, der vi mener direktoratet har opptrådt kritikkverdig. Vi fikk svar på dette brev 23. september.
Der vil jeg vise til noen konkrete eksempel.
En av sakene jeg vil trekke fram er prosessen med åpning av sjøområdet fra Vega til Trøndelag for kommersiell taretråling. Nordland Fylkes Fiskarlag satt i ei arbeidsgruppe ledet av Nordland fylkeskommune, som hadde i oppgave fra Fiskeridirektoratet å jobbe fram et grunnlagsdokument som skulle ligge til grunn for utarbeidelse av forslag til ny forskrift for tarehøsting sør av Vega. Gjennom arbeidet i gruppa, og ved høring av forslag til forskrift ble det stilt en rekke spørsmål både til kunnskapsgrunnlaget, forholdet til plan og bygningsloven og spørsmål om Fiskeridirektoratet i det hele tatt kan vedta en forskrift, når dette gjøres på tvers av anbefalingen fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet hadde frarådet en slik forskrift fordi det ikke er tilstrekkelig kunnskap om de økologiske konsekvensene for både miljø og fugl.
– Svært underlig
Vi kan ikke se at Fiskeridirektoratet har vurdert eller besvart de spørsmål vi har tatt opp i vår høringsuttalelse, før forskriften ble vedtatt 1. juli i år. I svarbrevet fikk vi opplyst at Fiskeridirektoratet hadde invitert Miljødirektoratet til ett nytt møte for å diskutere uenigheten. De anså etter dette utredningskravet som oppfylt.
Tareskogen har en viktig funksjon som oppvekst- og beiteområde for yngel og små fisk. Det er kartlagt en rekke fiskeriinteresser der det nå er åpnet for kommersiell taretråling, blant annet gytefelt for kysttorsk. Det snakkes nå om å utarbeide en gjenoppbyggingsplan for kysttorskbestanden. En viktig del av dette vil være å ivareta viktige oppvekst- og beiteområder, som nettopp stortareskog.
Fiskeridirektoratets hastverk for å åpne området for den kommersielle tarenæringa framstår derfor svært underlig, særlig når en mangler kunnskap om effekten tarehøstinga vil ha på de artene som lever og beiter i tareskogen.
– Lagt opp til nye oppdrettslokaliteter
En annen viktig sak er at fiskerinæringa stadig mister tilgang på sjøareal til fordel for andre næringer. Oppdrettsnæringa bruker mer enn dobbelt så mye plass i dag som for 15 år siden. I tillegg kommer fiskeforbudssona og fortøyningsareal. Anleggene blir større og flyttes lenger ut i fjordene – de samme fjordene der kysttorsken gyter og hvor reka lever. Det satses nå på arealkrevende oppdrett av også andre arter enn laks, særlig tare og torsk. Fiskeridirektoratet har innsigelsesmyndighet på vegne av fiskerinæringas interesser.
I regjeringens tildelingsbrev til Fiskeridirektoratet står følgende:
«Fiskeridirektoratet har en viktig rolle i å sikre sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot negativ påvirkning fra annen næringsvirksomhet.»
– Direkte feil
Da kommer jeg til neste eksempel.
I planforslaget for sjøarealene i Vesterålen, som var på høring før sommeren, er det nå lagt opp til både nye oppdrettslokaliteter og utvidelser i arealbruk ved eksisterende anlegg (og dermed også mulighet for økning i biomasse) i en rekke sjøområder kartlagt som gyteområder, samt en rekke kartlagte fiskefelt.
I Fiskeridirektoratets uttalelse til planforslaget skriver de følgende:
«Generelt er vi positive til mindre justeringer av areal for eksisterende akvakulturanlegg. Dette vil kunne gi rom for endringer som vil bidra til mer optimal produksjon og reduksjon av miljøpåvirkningene. Det kan være utfordringer i forhold til fiskeriinteressene dersom det er fiskeriaktivitet i nærhet til lokaliteten. Endringer som foreslås i planforslaget er stort sett ikke i konflikt med fiskeriinteressene.»
Dette utsagnet er direkte feil. De foreslåtte utvidelsene ved eksisterende lokaliteter faller ikke inn under «mindre justeringer av areal». I mange tilfeller er det snakk om en nær dobling av arealbruket, hvor tap av tilgang til viktige fiskefelt og gyteområder blir konsekvensen for fiskerinæringa. De lokale fiskerlagene og Nordland Fylkes Fiskarlag har bedt om at en rekke forslag om store arealutvidelser ved eksisterende lokaliteter tas ut av planen, fordi det er stor konflikt med viktige fiskeriinteresser. Det er da tungt å lese at Fiskeridirektoratet sier: «Endringer som foreslås i planforslaget er stort sett ikke i konflikt med fiskeriinteressene».
– Det oppleves problematisk
Videre skriver direktoratet:
«På bakgrunn av vår generelle kjennskap til fiskeriaktiviteten, kystnære fiskeridata og innspill fra fiskarlag, samt sporing og sluttseddeldata har vi vurdert forslaget som foreligger. Det er per i dag ikke pålagt for fartøy under 15 meter å ha AIS. Størsteparten av den kystnære fiskeflåten er under 15 meter, og det er ikke usannsynlig at det er mer fiskeriaktivitet i området enn det som framkommer av sporingsdataene.»
Norges Fiskarlag er den største fag- og interesseorganisasjonen til fiskerne i Norge. I Vesterålen er fiskerne organisert i en rekke lokale fiskarlag, og Nordland Fylkes Fiskarlag samordner uttalelser i ulike planprosesser fra de lokale fiskerlagene som blir berørt. Det oppleves problematisk at Fiskeridirektoratet, som har innsigelsesmyndighet på vegne av fiskeriinteressene, ikke rådfører seg med fiskerlagene i en så viktig planprosess som det Interkommunal Kystsoneplan for Vesterålen er.
Fiskeridirektoratet Region Nordland sendte sitt høringssvar den 13. mai, to uker før høringsfristen, uten å ha vært i kontakt med verken lokale fiskarlag eller Nordland Fylkes Fiskarlag. Vi fikk til svar at det var oppdaterte fiskeridata for disse områder og at Fiskeridirektoratet hadde gjort de nødvendige avveininger og vektet de ulike hensyn opp mot hverandre og ikke minst sett saken i ett lengre tidsperspektiv.
Vil stille krav til direktoratet
I arealsaken som skal opp som sak 9, inviterer vi årsmøtet til å stille krav til blant annet Fiskeridirektoratet, som vi ser at i flere saker dessverre ikke ivaretar fiskeriinteressene, men heller baner vei for andre marine næringer som fratar oss fiskere tilgang på fiskefelt. Disse forhold er mildt sagt bekymringsfulle og love ikke godt når nye brukere av havrommet som for eksempel havvind skal aksle seg plass, og de som er satt til å ivareta oss beviselig svikter.
– Merkelig
Så til ett annet område, kvoter. Det har to ganger bare i år skjedd at fartøykvoter har kommet langt uti sesong. Første gang var i torskefiske og dernest i makrell fiske nå i sommer. Det er jo merkelig når mann tenker på alle lovnader som har blitt gitt om at nettopp disse ting er det jo kun tastetrykk det står i for ha klart.
Og felles for begge disse eksempel er at det rammer den minste flåten i både torskefiske og makrellfiske. Som måtte avslutte sitt fiske i påvente av at kvotene skulle komme, også når disse var på plass måte bare se at sesongen var forbi i særlig makrellfiske i Nordland.
– Ingen har tatt ansvar
Så over til ett annet ansvarsområde for Fiskeridirektoratet som er kontroll.
Der vil jeg bruke denne hendelsen med «Myrebas» som eksempel. Rederiet ble stevnet for retten for feil taksering i torskefiske. Fiskeridirektoratet fikk ikke medhold i at det var tilstrekkelig avvik i taksering og rederiet ble frifunnet.
Da dommen ble kjent kom det en representant fra direktoratet på vårt årsmøte i 2019 og sa at de hadde registret dommen, men at de ikke var enig. Slik at fiskeridirektoratet ville fortsette sin praksis selv om det er i strid med norsk rett. Det har resultert i at ett annet rederi har fått administrativ inndragning for samme forhold på samme dag, men der verdi var mindre en hundre tusen slik at denne er ikke blitt anmeldt. Denne sak er påklaget og ennå etter tre år ikke ferdigbehandlet.
For ordens skyld, dommen ble ikke anket slik at den står seg. Etter mitt syn er det mest oppsiktsvekkende i denne saken at ingen overordnende i fiskeridepartementet eller fiskedirektoratet har tatt ansvar og gitt beskjed om at norsk lov definert av norsk domstol skal følges.
– Urimelige krav
Jeg har ikke tenkt å si så mye om de siste endringer i krav til sporings og meldingsplikt som er blitt gjort gjeldende for fartøy under 15 meter. Vi har uten opphør protestert, og mener fremdeles at dette er urimelige krav. Ingen av våre forslag har blitt hørt og det kan virke som at fiskedirektoratet også her lager sin tolkning av hva som kreves. Uavhengig av hva Stortinget har vedtatt.
Optimist
Så over til noe helt annet, Kvotemelding 2.0. Dette har vi definitivt snakket om før og gjort gode vedtak om i Nordland Fylkes Fiskarlag. Når jeg leser høringa så slår det meg at mange av de ankepunkt vi har hatt kanskje vil finne sin løsning.
Tenker da på for eksempel ID-kvote under 11 meter, og hjemfall ved endt strukturtid. Så er det jo noen valg som vi må gjøre, men jeg er optimist mener dette kan bli bra til slutt.
– Sterke meninger for og imot sammenslåing
Så har jeg lyst til å snakke litt om organisasjonssaka. Det har vært en lang prosess. Tror det har vært fornuftig å bruke tid, særlig hvis hensikten er at man skal lykkes med disse ambisjoner. Det har vært ei todeling om dette i Nordland, der det har vært sterke meninger både for og imot sammenslåing.
Grunnene til dette er nok mange, men jeg vil trekke fram noen momenter. Vi har medlemmer fra alle grupper innen kyst fra liten til stor. Dette omfatter fiskere som fisker alt fra reker og hval til kvitfisk og pelagisk.
Grunnen til at vi har hatt det slik er at alle har kjent en trygghet i å være tilsluttet Nordland Fylkes Fiskarlag.
Vi har videre verden største sesongfiskeri i Nordland, skreifiske. Dette fiske har til alle tider skapt utfordringer med kamp om de beste fiskeplassene, der det er mest fisk. Vi har lang trening i å skape muligheter for alle som skal delta i dette. Dette kan tidvis være krevende.
En stor lokal flåte som selvsagt vil fiske hjemme uansett hvor liten eller stor båten måte være. Pluss en stor tilreisende flåte som også krever oppmerksomhet. Nordland har over generasjoner måte forholde seg til disse faktum og bidratt til løsninger.
– Kjenner på ei uro
Vi er i ett langt fylke med stor aktivitet fra mange aktører som olje/gass industri – oppdrett både innaskjærs og til havs – og nå sist havvind. Felles for alle disse er at det påvirker våre muligheter til å fiske, men kanskje enda mer. Det påvirker gyteplasser og vandringsmønster.
Nordland Fylkes Fiskarlag har ei full stilling kun for dette saksområdet, noe vi har hatt over mange år. Jeg tror mange kjenner på ei uro for hvordan disse ting skal bli ivaretatt i ett nytt samme slått lag. Så ser jeg fram til å høre hva tanker årsmøte delegatene har om disse forhold.
Takker
Avslutningsvis vil jeg takke styret for godt samarbeid i årsmøteperioden. Jeg vil også takke administrasjonen for deres innsats.
Takk til alle som vi har samarbeidet med i året som er gått. Ellers viser jeg til beretningen og erklærer med dette årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag for åpnet.
