I sommer tok fiskeren Geir med seg bonden Nils på tur langs Finnmarkskysten for å bli kjent med lokalsamfunnene som ligger akkurat her fordi høsting av rikdommen fra Barentshavet har gitt næringsgrunnlag i hundreår. Vi møtte sterke folk som er vant til å stå av en vinterstorm og så med egne øyne hvordan verdikjeden i fiskeriene er livsnerven gjennom kystsamfunnene. Kvotepolitikken styrer råstoffet inn i denne verdikjeden.

Lønnsomhet for alle

Det vi lærte tok vi med oss til Stortinget og behandlinga Riksrevisjonen sin rapport om kvotepolitikken. Rapporten forteller historia om en kvotepolitikk som har bevega seg bort fra det gamle prinsippet om at fisken er folkets eiendom og skal forvaltes til beste for fiskebestandene, befolkningen og lokalsamfunnet som helhet. Visst skal det være lønnsomhet i fiskeflåten, men staten skal forvalte kvotene på en måte som tar vare på lønnsomheten for hele lokalsamfunnet.

Kvotepolitikken har blitt en politikk for flåteleddet med konsentrert eierskap, større og færre båter og kvoter som tilhører redere på land. Det blir vanskelig å rekruttere nye fiskere, og endringene i den minste flåten har negative konsekvenser for mange kystsamfunn.

Satt på plass

Lønnsomhet i landindustrien er avhengig av en sammensatt og differensiert flåte. Verdikjeden fra fisket over til den landbaserte industrien er ikke tatt hensyn til slik politikken utformes. Dette har vært en villet politikk som viste seg da fiskeriministeren tok seg den frihet å tolke havressurslova på sin egen måte da han fikk rapporten fra Riksrevisjonen.

Hele kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå satt ministeren på plass og sagt at kvotene skal forvaltes til beste for fiskebestandene, befolkning og lokalsamfunn. Fiskeriministeren og fiskeriforvaltningen har misbrukt den tilliten som er gitt fra Stortinget til å forvalte kvotene etter eget skjønn.

Fiskeriministeren må nå komme tilbake til Stortinget så fort som mulig med forslag til hvordan rapporten skal følges opp på en måte som skaper tillit hos alle i fiskerinæringa og i kystsamfunnene fra nord til sør.

Innfør begrensninger

Slik tar Stortinget makta tilbake i styringen av kvotepolitikken.

Dette må innebære å innføre begrensinger på eierkonsentrasjon i kystfiskeflåten og at det lages et register hvor utviklingen i kvotepriser registreres og offentliggjøres. Det må innføres egne tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.

Det må føres en kvotepolitikk som tar hensyn til alle flåtegrupper og landindustriens behov for stabil tilgang på riktig råstoff. Vi ser fram til at fiskeriministeren kommer tilbake til Stortinget med løsninger på dette.