Det er med stor interesse jeg har fulgt debatten mellom ansvarlig redaktør i Intrafish, Øystein Hage, og styreleder i Sjømat Norge, Inger-Marie Sperre, i spørsmålet om industrien skal få leie laksekonsesjoner. Hage tar til orde for at regjeringen bør åpne for dette, mens Sjømat Norge har satt foten på bremsen.

En råvareprodusent

Da næringskomiteen inviterte til åpen høring om Arbeiderpartiets forslag om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, var Sjømatbedriftene de eneste som deltok på høringen for å komme med innspill.

Laks eksporteres i all hovedsak ubearbeidet; 84 prosent eksporteres som hel fisk, mens 16 prosent av råstoffet bearbeides før eksport. Samlet er det kun 28 prosent av sjømatmaten som videreforedles i Norge. Redaktør Hage har etter mitt syn helt rett i at Norge har blitt en råvareprodusent ved at mesteparten av fisken sendes ubearbeidet ut av landet. Jeg er enig i at det må tas grep for å sikre industrien råstoff i større deler av året enn det som er tilfellet i dag.

Vi hilser utredningen om fiskeindustrien skal få leie laksekonsesjoner, velkommen

På avveie

Tallenes tale er klare: Fra 1995 til 2017 har antallet bedrifter innen sjømatindustrien gått kraftig ned, fra 688 til 369. Bare de siste ti årene er tallet redusert med om lag 25 prosent. Det er heller ingen tvil om at bearbeidingsgraden av norsk sjømat har falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent.

Dette bekrefter at store verdier er på avveie, og at det er et betydelig potensial for økt verdiskapning i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser. Et grep kan være å leie ut konsesjoner til industrien.

Sjømat Norge sporer av

Sjømatbedriftene stiller seg undrende til Sjømat Norges holdning til forslaget. De fremhever at en slik ordning er svært krevende med hensyn til like konkurransevilkår. De adresserer videre en redsel for at forslaget vil bidra til å spore av debatten. Faktum er at et klart flertall i Stortinget vil vedta en utredning av ordningen. Så er det slik at utredningen kunne gi oss svar på om, og hvor krevende, en slik ordning vil være med tanke på konkurransevilkår.

Sjømat Norge fremhever også at vi har om lag 500 fiskeforedlingsbedrifter, og om alle skal få anledning til å leie hver sin laksetillatelse, så vil det utgjøre en vekst på om lag 40 prosent. Her er det Sjømat Norge som sporer av. Det er ingen, så langt jeg har registrert, som mener at det bare er å investere i en filetmaskin, og vips; så vil du ha tilgang til å leie en laksekonsesjon. Imidlertid er det flott at Sjømat Norge ønsker økt bearbeiding i Norge, samt at det må tenkes nytt rundt fiskeindustriens rammevilkår. Jeg noterer meg også at Sjømat Norge ikke kommer med et eneste forslag til hvordan fiskeindustriens rammevilkår kan og bør bedres.

Godt supplement

Sjømatbedriftene mener at utleie kan være et godt supplement, og må naturlig nok tildeles etter objektive kriterier, i tillegg til å sikre miljømessig bærekraft. Det er ingen som ønsker særordninger. Derfor er det også et krystallklart premiss fra stortingsflertallet at en ordning må bygge på objektive kriterier. Jeg er nok ikke like overbevist som stortingsflertallet om at ordningen må ses som en del av «trafikklyssystemet». Dette vil bare komplisere det hele.

Vi har lang tradisjon for å finne gode ordninger som bygger på objektive kriterier. Her kan jeg vise til forskningskonsesjoner, utviklingskonsesjoner, undervisningskonsesjoner, osv. En utredning om «industrikonsesjon» bør bygges opp utenfor «trafikklyssystemet», slik det har vært tradisjon for innen de nevnte ordningene.

Redusere tollbarrierer

Vi har over flere år sett en trend der fersk filet relativt sett øker betydelig mer enn sløyd hel laks til oversjøiske markeder. Moderne omsetningskanaler, bedre logistikk og temperaturkontroll har bidratt til dette. Det vil derfor være viktig at næringen og myndighetene arbeider aktivt for å redusere tollbarrierer på salg av foredlet fisk til markedene. Her har både vi som næringsorganisasjoner og myndighetene vært for dårlige. Lykkes vi bedre på dette området vil det bidra til at vi kan utnytte enda mer av det potensialet vi har for økt verdiskapning i Norge, ved en betydelig økning i bearbeidingsgraden her hjemme.

I tillegg sparer vi flyfrakt ved at vi kun flyr laksekjøtt samtidig som hoder, ryggbein og avskjær enten kan selges som frossenprodukter til humant konsum eller kan benyttes til i et marked med voksende etterspørsel etter restråstoff. Det å begrense flyfrakt er både bærekraftig og økonomisk fornuftig. Samtidig vil tilgang på større kvanta biprodukter og restråstoff av god kvalitet kunne gi en økt verdiskapning i Norge.

Sjømatbedriftene ser et åpenbart behov for en fiskeripolitikk som hensyntar industriens etterspørsel etter råstoff -og da med god kvalitet - i langt større grad enn i dag. Vi deler derfor bekymringene til redaktør Hage på dette området. Sjømatbedriftene har alltid vært opptatt av å øke bearbeidingsgraden på norsk sjømat. Vi mener alle initiativ som bidrar til dette, er kjærkomne initiativ.

Derfor hilser vi også utredningen om fiskeindustrien skal få leie laksekonsesjoner, velkommen.