Det blåser rundt Norges Sjømatråd igjen. Denne gangen er det avtroppende direktør, 60-åringen Terje Martinussen, som er innvilget et studieopphold i Spania. Med seg i syden-kofferten har han 1,9 millioner kroner i studiestøtte, bevilget av det tidligere styret i Sjømatrådet.
Avtalen forklarer tidligere styreleder Rolf Domstein med at Martinussen ikke fikk noe spesiell god lønnsjustering i andre åremålsperiode. Problemet er at Domstein ikke kan huske spesielt godt, for Martinussen økte lønningen sin med fem prosent da han inngikk ny åremålskontrakt i 2012. At Martinussen i perioden 2007-15 hadde en lønnsvekst på 52 prosent, har heller ikke den tidligere styrelederen fått med seg.
Og som det ikke er nok: Domstein mener at 1,9 millioner i studiestøtte tilsvarer det Martinussen ville fått i lønnsjustering i perioden 2012-2016. Dette høres helt utrolig ut.
For hvilken annen offentlig toppleder har slike lønnsjusteringer? Faktum er at Martinussens lønn var svært god. Han ledet et selskap med 68 ansatte. Til sammenligning tjener statsministeren 1,56 millioner kroner, mens fiskeriminister Per Sandberg må nøye seg med 1,26 millioner. Sett i dette lyset kommer Martinussen i alle fall svært godt ut med sin lukrative studielønn.
Martinussens studiestipend er forhåpentligvis det siste vi ser av slik pengeødsling
For all del. Martinussen fortjente god lønn. I løpet av hans år som toppsjef har Sjømatrådet gjort en viktig jobb for å bringe næringen der den er i dag. Eksporten har økt dramatisk, men samtidig virker det som om Sjømatråd-organisasjonen har levd sitt eget liv. Organisasjonen har est ut, til stor frustrasjon i en næring som ellers kutter kostnader så godt de kan.
Martinussen & Co. har også fått mye kjeft for sin høye sigarføring. Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog har stått i spissen for denne kritikken, og ment det har vært for mye «wining and dining». Høsten 2014 kulminerte bråket i en kritisk ekstern evaluering. Konsekvensene ble blant annet at overføringene ble redusert, og deler av driften lagt om.
Historien rundt Terje Martinussens tid som toppsjef kunne endt her, men i stedet opplever vi at han nå skal få studere spansk på sjømatnæringens regning. 1,9 millioner kroner, eller en årslønn, er mye penger å bruke på spanskkurs. Du kan få mye god vin og mange lekre tapasretter i Spania for det beløpet. Og hva skal Martinussen gjøre når han er tilbake en gang neste år, full i nylærte spanske gloser? Blir det bindingstid og utsendingsperiode i Madrid, eller pensjonisttilværelse på stranden i Malaga? Og hva med betingelsene i forhold til antall studiepoeng, slik Statens lånekasse har? Husket Rolf Domstein på disse vilkårene i kontrakten?
Martinussens studiestipend er forhåpentligvis det siste vi ser av slik pengeødsling. Slike bevilgninger sikrer ikke Sjømatrådets legitimitet, heller tvert imot. Terje Martinussen har også innsett dette, og det er klokt at han avstår fra kravet om skolepenger. Noen ganger er det faktisk helt all right å si nei takk.
