Kyststatene har ikke blitt enig om fordeling av makrellkvoten etter brexit. Derfor har de ensidig fastsatt sine kvoter. Summen av kvotene er imidlertid betydelig høyere enn anbefalt. Konsekvensen er at det skal fiskes rekordmye makrell i år.
Makrellen er en av Norges aller viktigste fiskearter. De siste årene er det kun torsk og sild som har hatt høyere verdi på første hånd. Fordi norsk konsumindustri i tillegg kjøper fisk fra utenlandske fartøy, genererer den betydelige aktivitet også på land.
De siste årene har flere satset store beløp på makrellfiletering, slik at avskjær er forventet å bli en viktig innsatsfaktor også i mel- og oljeindustrien.
Kvoteutfordringer
De siste årene har det vært uenighet blant kyststatene om fordelingen av totalkvoten for atlantisk makrell. Fisket har derfor vært høyere enn anbefalt. De siste ti årene har summen av kvotene som kyststatene har fastsatt individuelt, vært mer enn 30 prosent høyere enn anbefalt fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). På grunn av disse utfordringene har makrellen mistet MSC-sertifiseringen flere ganger det siste tiåret.
Den opprinnelige kyststatsavtalen var mellom Norge, EU og Færøyene. Fordelingen er blitt enda mer krevende etter at Storbritannia ble en selvstendig kyststat. Etter brexit har det derfor ikke vært mulig å videreføre tidligere makrellavtaler. Norge har derfor ensidig fastsatt sin makrellkvote til 298.000 tonn, tilsvarende 35 prosent av den anbefalte totalkvoten.
Kvotefastsettelsen har en positiv økonomisk effekt for norske fiskere og norsk industri, men legger et ytterligere press på kyststatene, som snart må komme til enighet om forvaltningen av makrellbestanden, slik at den blir bærekraftig. For når kyststatene ensidig fastsetter sine kvoter, blir fisket langt høyere enn det ICES anbefaler.
Prisen vil falle
I 2014 landet norske fartøy 278.000 tonn makrell, det meste som noen gang er fisket av norske fartøy på ett år. I år skal det fiskes ytterligere 20.000 tonn. Den høyeste fangstverdien fra makrellfisket kom i fjor, da norske fiskere fisket 212.000 tonn til en verdi av 2,77 milliarder norske kroner.
I år vil førstehåndsprisen falle fra 13 kroner per kilo i fjor, fordi det aggregerte tilbudet øker og fordi en større andel av den norske kvoten må eksporteres til andre markeder enn de best betalende markedene i Asia.
Fordi norske fartøy ikke får fiske i britisk sone, må flåten starte sesongen tidligere og øke fiskeinnsatsen for å ta hele kvoten. I tillegg må man fiske mer makrell i en periode av året hvor kvaliteten trolig ikke er på sitt aller beste. Samtidig vil andelen makrell fisket med trål øke. Alle disse faktorene vil ha en negativ effekt på prisen.
Snittpris på 11–12 kroner
Det er også grunn til å tro at prisvariasjonene blir større enn normalt. Den fineste makrellen til Asia vil kunne betales med 13 kroner per kilo til pelagisk ringnot, mens enkelte laster i større grad må prises som en økonomisk tilgjengelig proteinkilde i verdensmarkedet.
En førstehåndspris på rundt 10 kroner per kilo er naturlig for denne fisken. Dermed er det grunn til å tro på en snittpris til fisker på mellom 11 og 12 kroner per kilo, avhengig av kvaliteten og størrelsen på makrellen som landes.
I 2014 var snittprisen til fisker 7 kroner per kilo, tilsvarende 9 kroner per kilo med dagens valutakurs mot amerikanske dollar. Siden da har etterspørselen etter makrell økt. For at fangstverdien skal passere fjorårets rekord, må førstehåndsprisen bli 9,30 kroner per kilo eller høyere. Mye skal måtte gå galt for at det ikke skjer. Årets sesong vil derfor bli bra for flåten målt i fangstverdi.
Pelagisk konsumindustri
Hva så med industrien? Et av de mest lønnsomme årene til norsk pelagisk konsumindustri var i 2014, året med rekordhøye makrellkvoter. Fordi industrien typisk har sine beste år i perioder med store kvoter, tyder mye på et nytt godt år for industrien.
Når det er mye fisk, faller konkurransen om råstoffet, og industrien kan dele de faste kostnadene på flere kilo. Norsk industri kjøper også fisk fra utenlandske fartøy.
I 2014 leverte eksempelvis utenlandske fartøy over 150.000 tonn makrell i Norge. Mye tyder på at historien gjentar seg.
Hva med overfisket?
Et viktig spørsmål er hvordan markedet vil reagere på overfisket. Kolmuleprisen har falt etter at MSC-sertifiseringen forsvant. Foreløpig har det ikke hatt noen stor konsekvens for prisen at makrellen sist mistet MSC-godkjenningen i mars 2019.
Kanskje fordi merket har mindre betydning i Asia, det viktigste markedet for norsk makrell. MSC har heller ikke fått fotfeste i Vest-Afrika eller lengst øst i Europa, mens vesteuropeiske innkjøpere har uttalt at de gir kyststatene noen år på å komme til enighet, før det får konsekvenser for utvalget i dagligvarehandelen.
Brexit har som forventet skapt utfordringer for kvoteforhandlingene og soneadgangen i pelagiske fiskerier.
Mange vil tjene gode penger på makrellen i år, men de store uenighetene om fordeling av totalkvoten er problematiske fordi det utfordrer bærekraften i makrellfisket og på sikt kan ta ned både fangstvolum og førstehåndspris. Det er absolutt ingen tjent med.
