Det er den årlige Nasf-konferansen i Bergen. Mye interessant står i programmet, og jeg vet ikke helt hvilket foredrag jeg skal velge. Derfor går jeg etter maten og skålene med twist som utstillerne lokker med. Det er rett før lunsj, så det er ikke så mye pausemat igjen, men jeg spotter noen wienerbrød og styrer mot dem.
– Jeg har ikke lenger en kropp som gjør at jeg bør ta en av disse, sier mannen foran meg. Han fisker opp et tynt wienerbrødstykke og sluker det i et jafs.
