I et innlegg i Fiskeribladet går Steinar Eliassen til frontalangrep på min kommentarartikkel i forrige ukes Kyst og Fjord. Ifølge Eliassen bruker jeg eksempler som «fremstår som bisarre», og at jeg «ubevisst presenterer det ultimate beviset på at trålfanget fisk er fullstendig uegnet for lønnsom bearbeiding i Norge».
Dette er en bisarr karakteristikk av en kommentar som egentlig handler om noe helt annet enn det Eliassen etterlyser. Og når mange av Fiskeribladets lesere heller ikke har sett artikkelen han angriper, kan det ikke stå ubesvart.
I eposten mellom Eliassen og meg i begynnelsen av denne uka, skriver jeg til Steinar at «Jeg ser at du skulle ønsket at jeg skrev en annen kommentar enn den jeg faktisk skrev. Og det kan jo være en god idé til en annen gang. Men poenget med akkurat denne kommentaren var å fokusere på Helgeland og forholdene rundt Træna Seafood akkurat nå, sette Helgeland i relieff til andre deler av kysten og lansere begrepet «hvite» laksekonsesjoner. Å foreta noe prinsipielt og økonomisk dypdykk i disse andre eksemplene jeg nevnte, var ikke ambisjonen denne gangen. Det ville i tilfelle blitt en helt annen kommentar enn den jeg faktisk skrev.»
Det står jeg på. Det Eliassen skriver er helt på siden av det jeg tok opp i artikkelen. Jeg bruker ikke å dele ut karakteristikker av folk som angriper meg. Men Eliassens karakteristikker og krav om hva jeg burde skrevet, etter at jeg har hentet et knippe eksempler på at eierskap og drift av rød og hvit fisk henger nært sammen både i Vesterålen og på Senja - det kan ikke kalles for annet enn skivebom.
