Det er nå godt over ett år siden Verdens helseorganisasjon erklærte covid-19 en global pandemi. Covid-19 har hatt mer omfattende økonomiske og sosiale konsekvenser enn andre store pandemier og finansielle kriser de siste tiårene.
Sosial distansering, reiserestriksjoner, lukking av restauranter og andre tiltak som har vært nødvendige for å dempe spredningen av viruset, har hatt en stor effekt på bedrifter og arbeidere over hele verden.
Mens det er tegn på at økonomien er i bedring etter hvert som antall vaksinerte øker, vil mange land fortsatt oppleve økonomiske utfordringer.
Pandemien har hatt stor påvirkning på norsk sjømatnæring. Heldigvis har vi en sjømatnæring som er både tilpasningsdyktig og fleksibel, slik at den har funnet løsninger på de fleste utfordringene pandemien har forårsaket så langt.
Den største kortsiktige effekten av pandemien på sjømatmarkedene har vært de store endringene i forbrukeradferd som følge av tiltak som er iverksatt for å begrense spredningen av viruset.
Disse begrensningene har påvirket forbrukerne fysisk, sosialt, økonomisk og psykologisk. Dette har ført til betydelige endringer i måten folk tenker på, kjøper, planlegger og spiser maten sin.
Resultatet av dette har vært at salg av sjømat i restaurantsegmentet har stupt, samtidig som det har vært en betydelig økning i kjøp i dagligvare på tvers av nesten alle matvarekategorier.
Forbrukere er mer fokusert på lokal opprinnelse, emballasje (både hygiene og miljø), holdbarhet, helse, og verdi for pengene. Særlig den sistnevnte faktoren vil være viktig fremover.
De sosioøkonomiske konsekvensene av pandemien på grunn av redusert kjøpekraft globalt vil veie tungt på forbruksbeslutninger, og virkningene på tvers av forbrukergrupper vil ikke være like. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan dette vil påvirke på lengre sikt, hvilke sjømatprodukter og markeder som vil ha positiv og negativ utvikling.
Videre er salg av mat i nye kanaler viktig. Direktesalg fra fisker eller fiskemottak, REKO-ringer, netthandel og sosiale plattformer er alle eksempler på salgskanaler som har økt under pandemien. Dette kan påvirke hva som etterspørres i fremtiden.
En annen viktig konsekvens av pandemien er at folk lager mer mat hjemme. Mange rapporterer om økt glede i å lage mat hjemme, samtidig som man ser en reduksjon i bruk ferdigmat og flere måltider sammen med andre familiemedlemmer.
Samtidig blir det også rapportert om at mange er lei av å lage mat hjemme, og det er forventninger om en stor økning i måltider ute av hjemmet etter hvert som restriksjonene forsvinner. Det som er interessant, er hvordan økt kunnskap om matlaging vil påvirke sjømatkonsumet.
Sjømat som i stor grad har vært solgt i restaurantsegmentet før pandemien, har hatt en stor nedgang i en del markeder, men ikke i alle. Å finne ut hva dette skyldes vil være viktig for å skjønne hva som påvirker hjemmekonsumet.
I flere tilfeller ser man også at nedgang i ett marked er blitt kompensert av økt salg til andre. Man har også sett en økning i salg av langtidsholdbar sjømat, slik som hermetikk og fryste produkter.
Noe av det mest spennende nå er hva de langsiktige konsekvensene av pandemien blir for markedene for norsk sjømat. Her vil en bedre forståelse for de underliggende påvirkningsfaktorene for endring i forbrukernes (sjø) matadferd være viktig.
Slik kunnskap kan gi sjømatnæringen bedre kunnskap om hva som vil være viktig for å tilpasse seg til fremtidens sjømatforbruker.
