Denne forskningsbaserte kunnskapen gjør at de fleste land i verden anbefaler folk å spise mer sjømat, noe som også støttes av WHO og FAO.
– Konspirasjonsteorier
Niels Christian Geelmuyden kom
her i avisen der han hevder å vite bedre. Her fremmes konspirasjonsteorier om at norske myndigheter er i lomma på næringsinteresser. Slike påstander er i høyeste grad med på å gjøre forbrukere usikre.
Han er blant annet opptatt av at innholdet av omega 3-fettsyrer er mer enn halvert i laksen de siste årene. Kanskje er det slik at et balansert innhold av fisk likevel vil dekke behovet vi mennesker har til de viktige omega 3-fettsyrene selv om mengden er redusert? Ja, det er faktisk slik! Fremdeles dekker et måltid med 200 gram oppdrettslaks det ukentlige behovet for marine omega 3-fettsyrer, i henhold til definisjonen av det europeiske vitenskapsorganet for mattrygghet, EFSA.
– For høy dødelighet
Ett poeng skal Geelmuyden ha, dødeligheten i havbruksnæringen er for høy, selv om Geelmuyden ønsker å gjøre den ekstra høy. Geelmuyden påstår at 20 prosent dør før slakting. I følge Veterinærinstituttet sin fiskehelserapport for 2018 er det en median dødelighet på ca. 15 prosent (9 – 23). Uten at havbruksnæringen ønsker å sammenlikne seg med tilsvarende matproduksjon på landjorden, er det dessverre dyretragedier også «i en hvilken som helst annen husdyrproduksjon».
Fra å skrive om «fisk» går Geelmuyden over til å skrive om oppdrettslaks. Her mer enn antydes det at nordmenn ikke har blitt noe friskere av å konsumere mest oppdrettslaks i verden, tvert imot. Det kan se ut til at Geelmuyden har et ønske om å koble inntaket av oppdrettslaks med fire ulike kreftformer og en rekke kroniske sykdommer. Nok en konspirasjonsteori fra agendaskribenten.
Miljøgifter
Når det gjelder miljøgifter i oppdrettslaks viser for eksempel undersøkelsene til Havforskningsinstituttet (tidligere NIFES) at nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i oppdrettslaksen i gjennomsnitt er seks ganger lavere en grenseverdiene som myndighetene har satt for å beskytte folkehelsen. Havforskningsinstituttet analyserer årlig minst 15.000 prøver av oppdrettslaks. Økokrim får i tilfelle heller presisere sine konstateringer.
Koblingen mellom tittel og tekst kommer først i nest siste avsnitt, hvor Geelmuyden trekker frem samrøret mellom næringsinteresser, forskere og myndighetsorganer innenfor sjømatområdet. Som regel omtaler vi det som den norske eller nordiske modell, hvor dialog og tillit mellom parter står sentralt.
Til Geelmuydens informasjon finnes dette «samrøret» på alle områder i næringslivet og innen all matproduksjon. Hadde ikke det vært tilfelle, ville Geelmuyden fremdeles brukt skrivemaskin uten kulehode og rettetast til sine skriverier, og reist rundt med hest og kjerre når han skulle underholde oss nordmenn med sine konspirasjonsteorier.
Geelmuyden opplever det som forståelig at opplyste mennesker velger å spise noe annet til middag. Spørsmålet er om de menneskene Geelmuyden ser på som «opplyste» virkelig er det på fakta, eller på subjektive omskrivinger gjort av unge influencere og gamle skribenter med sine egne agendaer. Geelmuyden har gitt ut boken 50 fordeler med å passere 50. Den 51. fordelen har han glemt å omtale; muligheten til å tjene penger på å opplyse unge mennesker ved å føre dem bak lyset.
