For mens alderen på dem som spiser sild går oppover, går det nedover med mengden sild vi spiser. Jula er den eneste høytid og venn silda har igjen i Norge. Da spiser vi nordmenn rundt 800 tonn sild, mens vi i de andre månedene bare pirker borti mellom 200 og 300 tonn. Når tallene brytes ned, viser det seg at unge mennesker under 34 år spiste 440 gram i snitt i 2017, mens de som er 65 + spiste i snitt 3,34 kilo i løpet av dette året.
Tallene er fra Sjømat Norge og målingene er gjort i desember. Hvordan det ser ut i de andre månedene, kan vi bare forestille oss.
Utenfor skjenkestuen Wesselstuen i Bergen står det et skilt med en plakat. Sildebuffet. Vi har diskutert det på kontoret. Er det noen som bestiller sild i dag? Har de det året rundt? Dette må vi finne ut av.
– Hei, jeg ringer fra Fiskeribladet. – Jeg ser at dere serverer sildebuffet. Er det noen interesse for den?
– Ja, vi er vel de eneste i byen som har det, svarer mannen i telefonen. – Det er en form for lunsj. Folk kan gå rett i matfatet. Vi har hatt det på menyen i fire år og til tider er det ganske populært. Det hender vi får inn en guttegruppe på 8–12 mann som har lyst på sild.
Der har vi det, tenker jeg, og forhører meg om alderen på denne guttegruppen.
– Snittalderen er vel rimelig høy. Fra 45 og oppover. Men det er den mest næringsrike maten vi har, at folk ikke har skjønt det, sukker personen i telefonen. – Bransjen må kjenne sin besøkelsestid, fortsetter han. De må gripe fatt i dette.
– Hvilken type sild tilbyr dere?
– Vi har de mest populære, sursild, sild med tyttebær, sennepsild, tomatsild, og noen som vi lager selv. Tilbehør er flatbrød, brød og kalde poteter, kapers og egg. Du må ta deg en tur. Gjøre litt oppsøkende journalistikk.
– Takk. Det kan godt være jeg gjør.
– Du må komme og ta bilder og smake.
– Ja, kanskje det.
– Men vi får ikke 20-åring til å spise sild. Der har vi gjort en feil, sier mannen fra Wesselstuen. – Vi sender ut råvaren, til svenskene, så kjøper vi den inn igjen. Det er typisk norsk.
En unnselig liten skål med sild. Det hele var både symbolsk og konkret. Silda gjemt bort og glemt.
Han har et poeng. Til forskjell fra i Norge, har svenskene bevart silda som tradisjonsmat også i påskehøytiden og midtsommers. Ellers er trenden den samme. Men kanskje er det ikke så dårlig nytt? Befolkningen blir tross alt eldre og eldre, og hvis alle begynner å spise sild bare de når 65, er det kanskje håp likevel?
En annen dag, for ikke så lenge siden, beveget jeg meg inn på et frokostmøte, hvor de serverte lunsj. Jeg grep en tallerken og tok en runde rundt bordet. Etter hvert kom jeg til et stort fat med oppskåret laks, og der, under laksefatet så jeg den. En unnselig liten skål med sild. Det hele var både symbolsk og konkret. Silda gjemt bort og glemt. Jeg forsynte meg og satte skålen litt lenger ut på bordet. Men jeg vet ikke om det hjalp.
Men oppi alle nedoverpekende piler og dårlig nytt, finnes det absolutt ingen lyspunkter for silda? Jeg tar en ny telefon. Denne gangen til Jan Eirik Johnsen i Norges sjømatråd. Og heldigvis. Det finnes lyspunkter, forsikrer han. Først og fremst i Polen, landet der folk allerede spiser mest sild fra før, opp mot 14 kilo per innbygger. Oppskriften på å få dem til å spise enda mer, er et produkt på cirka 100 gram sild i en saus, klar til å spise rett fra boksen, pluss en god porsjon markedsføring og tv reklame. Det har gjort at de har fått de unge med seg.
I Tyskland har den største merkevaren på sild klart å øke salget med 8,5 prosent fra 2017 til 2018, selv om det ikke har løftet det totale sildesalget i Tyskland. Så er det Nederland. Der går det også bittelitt opp, og her kan det ha med å gjøre at det også i lavpriskilder blir mulig å kjøpe fersk sild.
Da gjenstår det bare å se om bransjen i Norge vil følge rådet fra Wesselstuen og de store produsentene i Polen, å tilby denne fantastiske råvaren på en ny måte, som også appellerer til de yngre.
