Storbritannia har alltid vært et viktig land og en god alliert partner for Norge. Handel, reiseliv og utdanning. Vi kan med hånden på hjertet ønske de lykke til med Brexit. Det betyr ikke at en Brexit avtale vil være bedre for Norge enn EØS-avtalen. EØS motstanderne her hjemme med Senterpartiet i spissen har likevel fått vann på møllen.

SP's motstand mot EU blir mer og mer synlig. De vil si opp EØS avtalen. Eller rettere, nå vil de først forhandle med EU om ny handelsavtale, før de sier opp EØS avtalen.

Storbritannia og EU har brukt årevis med forhandlinger, regjeringskriser med polarisering og splittelse mellom folk for å komme frem til en midlertidig løsning, der de selv ikke kjenner alle konsekvenser av avtalen enda. Byråkratiet hos britene vokser. 270 millioner nye tolldeklarasjoner og opprinnelsesdokument må fylles ut. Handelsorganisasjoner venter fall i britisk BNP. At Senterpartiet ønsker seg en tilsvarende handelsavtale er urovekkende.

Britenes avtale innebærer tollfrihet for handelsvarer, også for landbruksvarer. Laksen vår til EU vil kunne stå i timevis ved Svinesund i toll-kø fordi veterinæravtalen med EU bortfaller. Se bare til britisk fiskeeksport nå. Skremselspropaganda sier trolig SP. Uansett. Spørsmålet vi må stille oss er: Hva tjener Norge best?

Da må vi se til hvilke handelsavtaler EU har med andre land, for å se hva som er realistisk. Den viktigste forskjellen for havbruksnæringen er at vi gjennom EØS-avtalen har sluttet oss til EUs veterinærsystem, samt at EØS avtalen gir tilgang til viktig arbeidskraft. Denne typen regulering gjør oss til fullverdig medlem i det indre marked.

Det gir oss mulighet for å delta i beslutningsprosessene på ekspertnivå, men ikke beslutningsnivå. Ingen av handelsavtalene andre land har, inkluderer tilslutning til veterinærsystemet og tilgang på arbeidskraft. Det betyr i praksis at fisken må veterinær sjekkes ved grensepasseringene, noe britiske fiskeeksportører nå opplever og river seg i håret over. Norske eksportører er avhengig av veterinæravtalen.

Kontroll og sjekk på grensene koster penger. Samlet sett kunne transportkostnadene bli over 500 millioner høyere. Oppsigelse av EØS-avtalen ville også innebærer at norske transportører mister markedsadgang basert på fellesskapslisensene i EØS-avtalen. Den gjensidige godkjenningen av kompetansekrav og sjøførbevis i buss- og lastebilnæringen ville også opphøre. Alt i alt konkluderer forskere med at det er økonomisk mer å tjene på å beholde EØS, enn å inngå en handelsavtale. Det er bare de som er EU medlemmer som får enda gunstigere vilkår.

En av framtidens viktigste eksportnæring vil få nye og kostbare handelshindringer med en gammeldags handelsavtale. I tillegg til år med usikkerhet om framtidas rammebetingelser. Ikke alle mener det:

– EU har rett og slett ingen interesse av å forsinke eller fordyre den fisken deres innbyggere og deres fiskeindustri er avhengig av, skriver Nei til EUs Arne Byrkjeflot i en analyse, datert 16. november i Finansavisen.

Siden den gang har britenes Brexit avtale kommet på bordet. Fisken som blir importert fra et utenforland, vil bli forsinket og fordyret. Jimmy Buchan, direktør for Scottish Seafood Association, klager til FishFocus 31.desember 2020 over tollbyråkrati og papirmølle – og ber om statlige subsidier. Alternativet til EØS-avtalen ser altså ut til å være kjent og kjærkommen politikk for Senterpartiet. Mer byråkrati, høyere kostnader og mer statlige subsidier.