Partiet har et prinsippvedtak fra 2016 på at dagens ordning med kvotefiske øst for 26 grader øst og utryddingsfiske vest for 26 grader øst skal opphøre og erstattes med en kvoteordning i vest og en annen kvoteordning i øst. Det vil si at kvoteordningen for kongekrabbe for dem som er bosatt i østfylket fortsetter som før, og at systemet kopieres i vest for en tilsvarende mengde krabbe i vest for dem som der bor. De som har kvote i øst kan ikke også ha kvote i vest og vice versa.
Grensen på 26 grader øst var opprinnelig etablert som en grense for den bilaterale avtale mellom Norge og Russland om krabbefisket. Stortinget sluttet seg i 2008 til en todelt forvaltning av kongekrabben. Grensen har – mer eller mindre som resultat av «tenk på et tall» – fått funksjon også som grense for kvotebasert deltakeradgang. Altså en diskriminering av fiskerne i vest.
Den konkrete utmeisling av SP-forslaget vil skje i løpet av høsten slik at det er ferdig før Stortinget skal behandle kongekrabbefisket – trolig i november 2019.
Forslaget er fornuftig og rettferdig. Forskningsfartøyet «Johan Ruud» ved UiT Norges arktiske universitet har nå i vår drevet forsøksfiske med teiner i Dønnesfjord (Sørøya) med lovende resultater. Her er mengder kongekrabbe. Fiskerne i vest har etter hvert som bestanden øker – for å bruke begrunnelsen for at østfylket har fått sin kvoteordning – like stor ulempe av kongekrabben som fiskere i øst.
Denne løsning er dessuten i overensstemmelse med rettsregler som gjelder for fisket i «Finnmarks ytre allmenning»: Linja på 26 grader øst er brukt som en adgangsbegrensning som skaper en forskjellsbehandling mellom Finnmarks innbyggere som strider imot loven gitt ved Kgl. res. av 27 mai 1775, ang. Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, § 6:
«De Herligheder, som hidindtil have været tilfælles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, være sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug».
Kravet om at fisket fortsatt skal være en fellesressurs for finnmarkingene er ikke tilfredsstilt ved todelingen av «almuen», de som er bosatt øst og vest for linja gjennom 26 grader øst. 1775-loven er en del av det beslutningsgrunnlag som Fiskeridepartementet må legge til grunn ved vurderingen av de grupper av fiskere som skal være kvoteberettiget. Det er klart at 1775-regelen ikke har vært hensyntatt. Det må den imidlertid – og fordi den er av lovs rang – og er følgelig overordnet forskrifter om krabbefisket. Dette forhold må medføre at også Vest-Finnmarks fiskere i sitt nærområde må få «kvoterettigheter» på lik linje med fiskerne i øst.
