Like før jul kom «Nasjonal risikovurdering, hvitvasking og terrorfinansiering» som er utarbeidet av Økokrim, PST og Politidirektoratet.
Et område som får stor oppmerksomhet i vurderingen er fiskerikriminalitet: «Fiskeeksport er den største eksportnæringen utenom olje og har opplevd en enorm vekst de seneste årene. Sektoren eksporterte i 2019 for 104 milliarder kroner, tilsvarende 22 prosent av fastlandseksporten (…) Fiskerinæringen er også et eksempel på en næring hvor forholdene ligger til rette for multikriminalitet.
Det forekommer utnyttelse av arbeidstagere innen fiskerinæringen. Mange arbeidere formidles fra selskaper i lavkostland, for eksempel fra Øst-Europa og de baltiske landene. Flere av disse virksomhetene opptrer ikke i henhold til norsk regelverk».
Risikovurderingen er alarmerende: «Det er sannsynlig at det ved eksport av fisk foregår fiktiv fakturering, feilaktig prising og bruk av uriktige dokumenter. Dette er handlinger som tilrettelegger for og kamuflerer grov økonomisk kriminalitet, herunder skattesvik, regnskapsovertredelser og bedrageri, i tillegg til overfiske. Det er meget sannsynlig at kvotefiskerne vil fortsette med omfattende ulovlig fiske som mottakene vil bidra til å kamuflere ved hjelp av underrapportering av uttaket av fiskeriressurser i Norge».
Denne problematikken er ikke ny eller ukjent. I november 2019 kom utredningen Fremtidens fiskerikontroll. Der står det blant annet: «Utredningen har vist at det ofte tar lang tid fra ulovlig aktivitet skjer til forholdet anmeldes og til endelig reaksjon er fastsatt. Det er også lite spor av forebyggende arbeid mot fiskerikriminalitet i politiet. Politiet står til enhver tid i en krevende prioriteringssituasjon, der ressurser til oppfølging av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet kan bli nedprioritert i konkurranse med narkotika-, vold- og sedelighetssaker».
Fiskeri- og sjømatministeren kom med noen tiltak mot fiskerikriminalitet i januar, men disse er både for puslete og ikke minst må politidistriktenes kompetanse styrkes betydelig på dette feltet. Det er flott at Økokrim ønsker å følge opp mer innenfor fiskerikriminalitet, men med tanke på at under en prosent av de ansatte i politiet er i Økokrim, er vi helt avhengig av politidistriktene for å få gjort noe med denne samfunnsskadelige kriminaliteten.
Daværende direktør i Skatteetaten, Hans Christian Holte, etterlyste i 2020 bedre fiskerikontroll skrev i Dagbladet 20. mai: «Fiskerikriminalitet er langt mer alvorlig enn hva betegnelsen «juks» antyder. Denne typen lovbrudd kan påvirke bærekraften i havet, seriøse aktører som driver etter regelverket kan bli utkonkurrert og Norge og andre land risikerer å gå glipp av skatte- og tollinntekter».
Bekjempelsen og avdekkingen av denne type kriminalitet avhenger av koordinert innsats mellom flere etater, men politiet må være i førersetet og faktisk sørge for at sakene etterforskes og bringes for retten. Kompetansen for denne type kriminalitet må bygges opp i politiet langs kysten. Senterpartiet mener fiskeri- og sjømatkriminalitet er et så stort og viktig felt som må sees i sammenheng med politiets arbeid mot organisert kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet.
Fraværet av justispolitisk handlekraft på dette viktige området viser igjen at vi behøver et regjeringsskifte med en regjering som ser og forstår hele Norge.
