Blant selfangerne er noen av dem tidligere dømte og bøtelagte for dyremishandling. 

Skadeskutt

I 2009 rapporterte inspektør på M/S Kvitungen om mye skadeskyting og mange lovbrudd. Dyr ble skadeskutt med hensikt for å immobilisere dem. Det ble brukt halvautomatisk våpen mot dyr som låg på isflak, der dyrene først døde etter fjerde runde med skyting. Av 3140 dyr ble flere enn 200 skadeskutt. I tillegg ble 58 skadeskutte dyr mistet i havet. På en fangstdag ble minimum 50 unger drept med hakapik alene. Mange ikke-blodtappa dyr ble krøket, flere mens de levde, og mange dyr ble flådde før de var blodtappet.

Dette skjedde med inspektør om bord. Nå vil selfangerne få frie hender til å gjøre som de vil, og ingen vil bli stilt ansvarlig.

Skal ha inspektører

Selfangsten kan ikke gjennomføres uten inspektører. Det er et krav i forskriften at fartøyene skal ha inspektør om bord under hele fangsten. Denne bestemmelsen kan ikke bare strykes. Det er en forskriftsendring som vil få store konsekvenser for dyrene og som ikke bare kan foretas med et pennestrøk.

Selfangsten er i seg selv uetisk og uforsvarlig. Tellinger av grønlandssel i Østisen i 2013 viser en betydelig reduksjon i ungeproduksjonen og nær halvering av bestanden på 15 år. Ungetellinger i Vesterisen i 2018 viser en nedgang på nærmere 40 prosent på seks år. Disse signalene nekter norske myndigheter å ta hensyn til, og fortsetter å gi statsstøtte til nedslakting av en art som i nær fremtid sannsynligvis vil være rødlistet.

Internasjonalt vanry

Norge prøver å fremstå som best i verden på dyrevelferd. Dette imaget har for lengst slått sprekker og nå rakner det helt. Korona-krisen brukes til å ta fra dyrene den lille beskyttelsen de hadde og gi grønt lys for dyremishandling. 

På denne måten setter Norge seg igjen i internasjonalt vanry. Det vil bli umulig å forsvare at en så kontroversiell fangst på en art i tilbakegang gjennomføres uten noen form for kontroll.