Nestlederen i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, kunne denne uken blitt justisminister om han selv ville ha blitt det, men onsdag ble det klart at den gamle Frp-politikeren Tor Mikkel Wara gjør comeback i politikken. Sandberg ville sikkert blitt en utmerket justisminister, men det var likevel klokt å holde frem der han var. Sjømatnæringen trenger en fargerik og tydelig statsråd
Sandberg fungerte også som justisminister-vikar for Sylvi Listhaug da hun var i morspermisjon i fjor vår. Men etter fullført vikariat, uttalte han «aldri mer». Til VG sa han med et smil rundt munnen at Sylvi hadde bløffet angående arbeidsmengden. At han stilte opp da Erna og Siv trengte han før påske sa likevel seg selv, men det holdt sikkert med 14 dager. Det er nemlig mye tøffere klima i justis- enn i fiskeripolitikken.
Senjaværingens justisstatsråd-nei lå vel derfor på mange måter i kortene siden han flere ganger også har påpekt at jobben som fiskeriminister ikke var fullført. Fremdeles gjenstår nemlig en rekke politiske prosjekter som han ennå ikke har klart å lose i land.
Samtidig har han de siste ukene fått mye skryt for jobben han har gjort, noe som ville vært vanskeligere å få som justisminister. Stort sett hele sjømatnæringen, og en rekke ledende politikere i regjeringspartiene, ønsket at han skulle fortsette i Fiskeridepartementet. Den tillitserklæringen smaker garantert godt. Og dersom han skulle sluttet, hvem skulle tatt over?
Frp har ikke mange andre fiskeripolitikere, og det hadde ikke vært enkelt å hoppe etter Per. Til slutt ga svaret seg selv. Kanskje Sandberg også konkluderte at det er både bedre og mye mer spennende å spise sjømat på kysten enn å holde orden på politimenn, asylanter og voldsmenn i hovedstaden.
Sandberg har mang en gang uttalt at han synes sjømat og fiskeripolitikk er både spennende og artig. Det skal vi tro han på. Han har vært kysten rundt, og har til stadighet solgt norsk fisk til land både i nære og fjerne strøk. Og ikke minst; sjansen for å klare å endre noe i fiskeripolitikken er mye større enn i justispolitikken. Der er det vel nesten like vanskelig å endre praksis og regler som i Finansdepartementet.
Det er garantert mye artigere å omgås fargerike og høylytte fiskere, enn kjedelige og firkantede jurister
Samtidig skal en ikke se bort fra at Sandberg ville fått det vanskeligere som justisminister. Han har en dom for vold mot en innvandrer på samvittigheten, og allerede om knappe 14 dager må han stille som vitne i den betente Reppe-rettssaken i Trondheim.
Kanskje vil det være lettere for både han og statsministeren at vitnet er fiskeristatsråd, og ikke justisminister. Han må tross alt fortelle hva som egentlig skjedde med de mye omtalte epostene fjor.
Men nå som Sandberg fortsetter som fiskeriminister er det på tide han leverer i gjerning, og ikke bare i ord. Næringen venter i spenning på kvotekonklusjonene (Eidesen-rapporten), industrien skriker etter en avklaring på pliktspørsmålene og havbruksnæringen må loses til vekst via trafikklys og utviklingskonsesjoner.
De neste tre årene har han derfor alle muligheter til å sette sitt Frp-stempel på næringen. Trolig har han også lært litt av alle fjorårets bomturer til Stortinget, slik at han denne gangen spiller kortene sine riktig i stortingssalen.
Uansett trenger sjømatbransjen Per Sandberg, og han trenger næringen. Bransjen har fått den markante ministeren de lenge har ønsket, og statsråden føler garantert at han endelig har kommet hjem. Sandberg trives nok mer blant fargerike og ærlige fiskere og oppdrettere, enn blant alle de korrekte juristene.
