I en garasje i Billávuotna eller i Indre Billefjord i Porsanger skjer det et møysommelig arbeid for å ivareta båtbyggingstradisjonene våre. Det omfatter både det å sikre båtterminologien på samisk og å bygge tradisjonelle spissbåter.
Samene er gode båtbyggere og er kjent for det. I kongesagaene fortelles det om samer som bygger store skip.
Meget gode sjøbåter
I Petter Dass sine skrivelser fortelles det om samisk jektebygging på 1600-tallet og det finnes mange andre gode skriftlige kilder om dette. Båtene som sjøsamene bygde, var kjent som meget gode sjøbåter. Snorre sine fortellinger kommer det blant annet frem at da Sigurd Slembe overvintret ved Tjeldsund så lot han samene bygge to skip som var sydd med sener.
I sjøfinnemantallet fra år 1601 nevnes det at fjellsamene i Ohcejohka/ Utsjok på finsk side, der bygde man mindre jekter som de kjørte ned Tanaelven og solgte båtene til de norske.
Det er viktig å dokumentere, bevare og videreføre kunnskapen om bygging og bruk av båtene. Den eneste måten denne kunnskapen kan overleve på, er for det første at vi bevarer tilstrekkelig mange av de gamle båtene, og for det andre at vi har båtbyggere som kan bygge kopier av disse båtene.
Det er derfor jeg vil løfte frem det arbeidet som skjer i Indre Billefjord der blant annet båtbygger Hans Oliver Hansen og Ove Stødle bygger spissá/spissbåter på tradisjonelt vis. Spissá/spissbåten er båter som er særlig egnet til det kystnære hjemmefisket.
Det er en helt egen kunnskap og vedlikeholde og eie en tradisjonell trebåt. Den må vedlikeholdes, pleies med omsorg og kunnskap og oppbevares tradisjonelt. Det er et veldig personlig forhold mellom båteier og fartøyet. Dette forholdet er preget av å tillitsbygging til at båten skal bære både deg, andre og fangsten og at båten er ditt fremkomstmiddel og din stolthet.
Samiske fartøy
Sametinget har utarbeidet noen kriterier og definisjoner for hva som er et samisk fartøy/båt. Hvis den er bygget, brukt eller eid av samer, eller har hatt samisk mannskap, så er det å regne som en samisk båt.
Videre hvis fartøyet/båten har vært benyttet i, og for å betjene, et samisk lokalsamfunn.
Båttypen gárbbis/nordlandsbåt var lenge i bruk i Porsangerområdet. I Øst-Finnmark kan ordet gárbbis ha vært brukt om mindre nordlandsbåter mens i indre strøk brukes ordet om både elvebåter og innsjøbåter.
Nordlandsbåten har av mange vært oppfatta som selve symbolet på (nord-) norsk kystkultur, og underforstått ikke samisk.
Det er i dag en gjengs oppfatning i fagmiljøene at nordlandsbåten er en båttype som har blitt bygget og utviklet helt siden vikingtida, av alle folkegrupper som har bodd i våre nordlige kyststrøk.
Slik er nordlandsbåten like mye en samisk som en norsk båttype (og etter hvert også kvensk).
Også femberet/fembøringen har i eldre dager vært brukt i Porsanger mens mot nyere tider er njealjit/åttringen mer brukt.
Elvebåtene
Elvebåtene er et eget kapittel. Hver elv, enten det er Altaelva, Lakselv, Tana eller andre, har sine egne spesialtilpassede båttyper, blant annet basert på forskjeller i strøm- og dybdeforhold.
Og, ja, noen steder (f.eks. Alta) er elvebåten ikke bare samisk, men også kvensk og norsk. Men akkurat som med nordlandsbåten så gjør ikke det båten mindre samisk av den grunn.
Jeg er fra et område der báska/basken ble brukt. Basken er et lite og lett flatbunnet fartøy som ble brukt i grunne fjordområder eller på elva. Båten ble tidligere sammensydd med sener eller tæger som er røtter som kan brukes til dette formålet.
Så ble fartøyet også klinket sammen med tiden. En rik og viktig tradisjon. Jeg vet ikke om det finnes en bask som er i aktiv bruk i dag. Det jeg vet er at det finnes eksemplarer av basken både i Nordreisa, Tana og i Nesseby. Vi har ikke en god oversikt over eierskap over ulike fartøy der våre kunnskaper om båtbygging kommer til uttrykk. Fartøyene må bevares, formidles og dokumenteres.
Norske båter på verdenshavslisten
De små åpne samiske båtene og klinkbygde båtene, er det i dag de samiske museene som ivaretar gjennom sine gjenstandssamlinger.
Vi må også komme dit at museene kan ha disse gjenstandene i forsvarlig oppbevaring for at de kan gjøres tilgjengelig for befolkningen.
Sametinget er også avhengig av at Nordnorsk fartøysvernsenter i Gratangen gis gode vilkår for sin virksomhet. De spiller en viktig rolle for både norsk og samisk fartøy- og bygningsvern.
Noe som er gledelig for samisk kystkultur og fartøysvern, er at Forbundet Kysten, nettverket Nordisk kystkultur, båtbyggere, museer, kystlag og lokale foreninger i hele Norden har gått sammen slik at kulturdepartementene i de nordiske landene i mars 2020 leverte en søknad til Unesco sekretariat om å få nordiske klinkbåter på lista over verdensarv.
Også Sametinget sto bak denne søknaden. Alle eldre samiske båttyper vi kjenner til hører inn under denne tradisjonen, og samiske båtbyggertradisjoner er vektlagt i betydelig grad i søknaden.
Jeg vil derfor gratulere oss alle med innskrivingen på Unescos representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv som skjedde i desember.
Jeg håper at denne innskrivingen medfører styrket innsats på å ivareta våre båttradisjoner og på å få ressurser til å videreføre vår kulturarv som en levende kulturarv.
Må bevares for ettertiden
Tilbake til Indre Billefjord. Det møysommelige arbeidet med å bygge tradisjonelle trebåter skjer i en garasje og under nokså kummerlige kår. Når det blir vinter blir det for kaldt å videreføre byggingen.
Når man anskaffer en spissá/spissbåt innebærer dette en forpliktelse for å ivareta denne med både vedlikehold og omsorg. En trebåt er et levende fartøy.
Det er derfor viktig å tenke på at dette forholdet mellom tradisjon, fartøy og eier er noe som må ivaretas for fremtiden. Jeg synes spissá er nydelig, og sjøsamisk kompetansesenter, Mearrasámisiida, i Indre Billefjord har til og med lagt ut båt for lokal bruk for alle som ønsker dette.
De tar seg av vedlikehold og oppbevaring, men legger den ut slik at lokale kan benytte denne i sesongen. De har laget to bøker om samisk båtterminologi og om båtbygging. Dette er noe flere burde få vite om. Kunnskapsrike ildsjeler som Hans Olive og Ove er det som fører våre tradisjoner videre.
Jeg er takknemlig for deres innsats og ønsker å løfte dette for allmennheten. Hvem vet når vi trenger denne kunnskapen fremover? Innovasjoner skjer gjennom kombinasjoner av tradisjonelle kunnskaper og nyere kunnskaper. Derfor er det svært viktig å få til ivaretakelse av tradisjonell kunnskap.
Sametingsrådet har som mål at vi skal til både aktive båtbyggingsmiljøer for å ivareta disse tradisjonelle kunnskapene og vår stolte historie som dyktige båtbyggere.
Vi skal også jobbe for å få til samisk fartøysvernsenter for at dette er et eget område med svært mye historie og kunnskap som trenger et eget fokus.
